En meditativ sang av David, som han sang til Herren om ordene til Kusj, en benjaminit.

Herre, min Gud, hos deg tar jeg tilflukt. Frels meg fra alle mine forfølgere og fri meg!

Ellers vil de rive meg i stykker som en løve, dra meg bort mens ingen redder.

Herre, min Gud, hvis jeg har gjort dette, hvis det er urett i mine hender,

hvis jeg har gitt gjengjeld til dem som har gjort godt mot meg, eller har plyndret mine motstandere uten grunn,

så la fienden forfølge min sjel og ta den, la ham trampe mitt liv ned til jorden og legge min ære i støvet. Sela.

Reis deg, Herre, i din vrede, løft deg mot mine fienders raseri, våkn opp til min hjelp, du som har bestemt rett.

La folkenes forsamling samle seg omkring deg, vend tilbake til din høye trone over dem.

Herren skal dømme folkene. Døm meg, Herre, etter min rettferdighet og min uskyldighet, som er meg.

La det onde til de urettferdige ta slutt, men stadfest den rettferdige, du som prøver hjerter og nyrer, rettferdige Gud.

Min skjold er hos Gud som frelser de oppriktige av hjertet.

Gud er en rettferdig dommer, en Gud som viser harme hver dag.

Hvis noen ikke omvender seg, vil han slipe sitt sverd; han har bøyd sin bue og gjort den klar.

Han har gjort sine dødbringende våpen klare; sine piler gjør han brennende.

Se, den onde venter og føder misgjerning; han unnfanger urett og gir fødsel til løgn.

Han graver en grav og gjør den dyp, og faller selv i gropen han har laget.

Hans ugjerning skal falle tilbake på hans eget hode; hans vold skal komme ned på hans egen isse.

Jeg vil prise Herren for hans rettferdighet og synge lovsang til navnet til Herren Den Høyeste.