Verse 1
Herre, jeg tar min tilflukt til deg; la meg aldri bli til skamme.
Verse 2
I din rettferdighet, fri meg og redd meg; bøy ditt øre til meg og frels meg.
Verse 3
Vær for meg en tilfluktsklippe, hvor jeg alltid kan komme. Du har befalt å frelse meg, for du er min klippe og festning.
Verse 4
Min Gud, fri meg fra den ondes hånd, fra den urettferdiges og voldsmannens grep.
Verse 5
For du er mitt håp, Herre Gud, min tillit fra min ungdom.
Verse 6
Fra fødselen har jeg støttet meg til deg; du har vært min beskytter fra min mors liv. Jeg vil alltid prise deg.
Verse 7
Jeg har vært som et under for mange, men du er min sterke tilflukt.
Verse 8
La min munn bli fylt med din pris og hele dagen fortelle om din herlighet.
Verse 9
Forkast meg ikke i min alderdom; svikt meg ikke når min styrke ebber ut.
Verse 10
For mine fiender snakker om meg, de som lurer på mitt liv, rådslår sammen,
Verse 11
og sier: Gud har forlatt ham; forfølg og grip ham, for det er ingen som redder.
Verse 12
Gud, vær ikke langt fra meg; min Gud, skynd deg og hjelp meg!
Verse 13
La dem som anklager meg, bli til skamme og forsvinne; la dem som ønsker meg vondt, bli dekket av skam og vanære.
Verse 14
Men jeg vil alltid håpe og lovprise deg mer og mer.
Verse 15
Min munn skal fortelle om din rettferdighet hele dagen, for jeg kjenner ikke antallet av dine frelserunder.
Verse 16
Jeg vil komme med Herrens kraft og nevne bare din rettferdighet.
Verse 17
Gud, du har undervist meg fra min ungdom, og helt til nå forteller jeg om dine under.
Verse 18
Selv når jeg er gammel og grå, forlat meg ikke, Gud, før jeg har fortalt om din kraft til den kommende generasjon og din makt til alle som skal komme.
Verse 19
Din rettferdighet, Gud, når til himlene, du som har gjort store ting; Gud, hvem er som deg?
Verse 20
Du har vist meg mange og onde trengsler, men du skal gi meg liv igjen og føre meg opp fra jordens dyp.
Verse 21
Du vil øke min storhet og trøste meg på alle kanter.
Verse 22
Også jeg vil prise deg med strengeinstrument for din trofasthet, min Gud. Jeg vil synge for deg til lyren, du Israels Hellige.
Verse 23
Mine lepper skal rope av glede når jeg synger lovsanger til deg, og min sjel som du har forløst.
Verse 24
Også min tunge skal hele dagen tale om din rettferdighet; for de som søker min ulykke, er blitt til skamme og stått forvirret.