En salme av Asaf. Gud, hedningene har invadert din arv. De har vanhelliget ditt hellige tempel og gjort Jerusalem til en ruinhaug.

De har gitt likene av dine tjenere som føde for himmelens fugler, kjøttet av dine trofaste til jordens ville dyr.

De har øst deres blod som vann rundt Jerusalem, og ingen var der til å begrave dem.

Vi er blitt til forakt for våre naboer, til hån og spott for dem som bor rundt oss.

Herre, hvor lenge vil du være vred? Skal din harme brenne som ild for alltid?

Utøs din vrede over folkene som ikke kjenner deg, og over rikene som ikke påkaller ditt navn.

For de har fortært Jakob og lagt hans bosted øde.

Minnes ikke våre forfedres synder. Skynd deg, la dine barmhjertigheter komme oss i møte, for vi er blitt svært nedbrutte.

Hjelp oss, vår frelses Gud, for ditt navns ære. Fri oss og tilgi våre synder for ditt navns skyld!

Hvorfor skal folkene si: 'Hvor er deres Gud?' La hevnen for dine tjeneres utøst blod bli kjent blant folkene, for våre øyne.

La sukkene fra de fangne nå fram til deg. Etter din store arm styrke, bevarer de som er dømt til døden.

Gjengjeld syv ganger i deres bryst våre naboers hån, for de har hånet deg, Herre.

Vi er ditt folk og sauene på din beitemark. Vi vil takke deg for alltid; fra generasjon til generasjon vil vi fortelle om din pris.