Verse 1
Til korlederen: etter melodien 'Døden til sønnen.' En salme av David.
Verse 2
Jeg vil takke Herren av hele mitt hjerte, jeg vil fortelle om alle dine underfulle gjerninger.
Verse 3
Jeg vil være glad og fryde meg i deg, jeg vil lovsynge ditt navn, du Høyeste.
Verse 4
Når mine fiender vender tilbake, snubler de og omkommer foran ditt ansikt.
Verse 5
For du har utført min rett og min sak, du har satt deg på tronen som en rettferdig dommer.
Verse 6
Du har refset folkeslag, utslettet de onde; du har utslettet deres navn for evig og alltid.
Verse 7
Fienden er ferdig, deres ruiner er for alltid; du har røsket opp byene, til og med minnet om dem har forsvunnet.
Verse 8
Men Herren troner i evighet, han har reist sin trone for dom.
Verse 9
Han skal dømme verden med rettferdighet, han skal dømme folkene med rettvishet.
Verse 10
Og Herren vil være et tilfluktssted for den undertrykte, et tilfluktssted i trengselstider.
Verse 11
De som kjenner ditt navn, setter sin lit til deg, for du har aldri forlatt dem som søker deg, Herre.
Verse 12
Syng lovsanger til Herren som troner på Sion, fortell blant folkene om hans gjerninger.
Verse 13
For han som hevner blod, har husket dem, han har ikke glemt nødens rop.
Verse 14
Vær nådig mot meg, Herre, se min nød fra dem som hater meg, du som løfter meg opp fra dødens porter.
Verse 15
Slik at jeg kan fortelle om alle dine lovprisninger i datter Sions porter, jeg vil glede meg i din frelse.
Verse 16
Folkeslagene har sunket ned i den gropen de har gravd; deres føtter er fanget i det nett de selv har lagt.
Verse 17
Herren har gjort seg kjent, han har utført dom; den onde blir fanget av sine egne henders verk. Higgajon Sela.
Verse 18
De onde skal vende tilbake til dødsriket, alle folkeslag som glemmer Gud.
Verse 19
For den fattige skal ikke for alltid bli glemt; de hjelpeløses håp skal aldri bli knust.
Verse 20
Reis deg, Herre! La ikke mennesket få makt, la folkeslagene bli dømt foran ditt ansikt.
Verse 21
La frykt komme over dem, Herre; la folkene skjønne at de bare er mennesker. Sela.