Herren, gjennom alle slektledd har du vært vår bolig, en tilfluktshavn for oss.

Før fjellene ble født og jorden og verden ble til, fra evighet til evighet er du Gud.

Du vender mennesket tilbake til støv og sier: 'Vend tilbake, dere menneskebarn.'

For tusen år i dine øyne er som dagen i går når den er forbi, som en nattevakt.

Du skyller dem bort som en flom. De er som morgendugg som skyter opp.

Om morgenen blomstrer den og er forbi. Om kvelden visner den og blir tørr.

For vi blir fortært av din vrede, og av din harme blir vi forferdet.

Du har satt våre synder foran deg, våre skjulte synder i lyset av ditt ansikt.

For alle våre dager svinner bort i din vrede. Vi fullfører våre år som et sukk.

Våre leveår er sytti år, eller åtti år om styrken holder. Men deres stolthet er kun slit og møye, for det går fort, og vi flyr av sted.

Hvem kjenner styrken i din vrede eller frykten for din harme?

Lær oss å telle våre dager rett, så vi får visdom i hjertet.

Vend tilbake, Herre! Hvor lenge skal dette vare? Ha medynk med dine tjenere!

Mett oss med din miskunn om morgenen, så vi kan juble og glede oss alle våre dager.

Gled oss like mange dager som du har ydmyket oss, like mange år som vi har sett nød.

La dine gjerninger bli åpenbart for dine tjenere og din herlighet over deres barn.

Måtte Herrens, vår Guds, velvilje hvile over oss. Styrk våre henders verk for oss, ja, styrk våre henders verk.