Noomi hadde en slektning på sin manns side, en mektig og velstående mann av Elimeleks slekt. Hans navn var Boas.

Rut moabittinnen sa til Noomi: «La meg gå ut på marken og sanke aks etter den som lar meg finne nåde for hans øyne.» Noomi sa til henne: «Gå, min datter.»

Så gikk hun av sted og kom til en mark. Deretter sanket hun aks etter høstfolkene. Det viste seg at marken tilhørte Bolas, som var av Elimeleks slekt.

Se, Boas kom fra Betlehem og sa til høstfolkene: «Herren være med dere!» De svarte ham: «Herren velsigne deg.»

Boas sa til sin tjener som hadde tilsyn med høstfolkene: «Hvem tilhører denne unge kvinnen?»

Tjeneren som hadde tilsyn med høstfolkene svarte: «Hun er den moabittiske unge kvinnen som kom tilbake med Noomi fra Moabs land.»

Hun sa: «La meg få sanke og samle aks blant kornbåndene etter høstfolkene.» Hun kom og har holdt på fra morgen til nå, bortsett fra et kort opphold i hytten.

Boas sa til Rut: «Hør nå, min datter, gå ikke og sank aks på en annen mark, men bliv her og hold deg til mine tjenerinner.»

Se hvor de høster på marken og følg etter dem. Har jeg ikke pålagt mine tjenere å ikke røre deg? Når du er tørst, gå da til karlens kar og drikk av det tjenerne har øst opp.»

Da falt hun på sitt ansikt og bøyde seg mot jorden og sa til ham: «Hvorfor har jeg funnet nåde for dine øyne, så du tar hensyn til meg, en fremmed?»

Boas svarte henne og sa: «Jeg har fått fullt rede på alt det du har gjort for din svigermor etter din manns død, hvordan du har forlatt din far og din mor og ditt fedreland, og kommet til et folk som du ikke kjente før.»

Herren vil gi deg full lønn for alt det du har gjort, og din lønn være fullkommen fra Herren, Israels Gud, under hvis vinger du er kommet for å søke ly.

Hun sa: «La meg få finne nåde for dine øyne, min herre, for du har trøstet meg og talt vennlig til din tjenerinne, enda jeg ikke er likeverdig med noen av dine tjenestepiker.»

Bolas sa til henne ved måltidet: «Kom hit og spis brødet og dypp ditt stykke brød i eddiken.» Så satte hun seg ved siden av høstfolkene, og han holdt ut stekt korn til henne, og hun spiste og ble mett og hadde til overs.

Da hun reiste seg for å sanke aks, bød Boas sine tjenere og sa: «La henne også sanke blant kornbåndene, og skam henne ikke.»

Ja, dra til og med aks ut av båndene til henne og la dem ligge så hun kan sanke dem, og tal hardt til henne.

Så sanket hun aks på marken til kvelden. Deretter slo hun ut det hun hadde samlet, og det var omkring en efa bygg.

Hun tok det og gikk tilbake til byen. Da så hennes svigermor hva hun hadde sanket. Rut tok også frem og ga henne det hun hadde til overs etter at hun selv var blitt mett.

Hennes svigermor sa til henne: «Hvor har du sanket aks i dag? Hvor har du arbeidet? Velsignet være den mann som tok hensyn til deg.» Så fortalte hun sin svigermor om den mann for hvem hun hadde arbeidet, og sa: «Navnet på den mann som jeg arbeidet for i dag, er Boas.»

Noomi sa til sin svigerdatter: «Velsignet være han av Herren, som ikke har opphørt med sin kjærlighet mot de levende og de døde.» Noomi fortsatte: «Denne mannen er vårt nære slektning; han er en av våre løsningsmenn.»

Rut moabittinnen sa: «Han sa også til meg: ‘Du skal holde deg nær til mine tjenere til de har gjort ferdig hele høsten.’»

Noomi sa til sin svigerdatter Rut: «Det er godt, min datter, at du går ut sammen med hans tjenestepiker, så du ikke blir fornærmet på en annen mark.»

Så holdt hun seg nær til Boas' tjenestepiker og sanket aks til både bygg- og hvetehøsten var ferdig. Hun bodde hos sin svigermor.