Verse 1
Da sa No'omi, svigermoren hennes, til henne: 'Min datter, skal jeg ikke søke et sted for deg hvor du kan finne ro og hvor det kan gå deg godt?'
Verse 2
Og nå, er ikke Boas, vår slektning, med hvis tjenestepiker du har vært? Se, han kaster bygg på treskeplassen i natt.
Verse 3
Vask deg derfor, salv deg, ta på deg klærne dine og gå ned til treskeplassen. Men ikke gi deg til kjenne for mannen før han er ferdig med å spise og drikke.
Verse 4
Når han legger seg for å sove, merk deg stedet der han ligger. Gå så dit, løft opp teppet ved føttene hans og legg deg ned. Han vil da fortelle deg hva du skal gjøre.
Verse 5
Rut svarte henne: 'Alt hva du sier, vil jeg gjøre.'
Verse 6
Så gikk hun ned til treskeplassen og gjorde alt som hennes svigermor hadde pålagt henne.
Verse 7
Da Boas hadde spist og drukket, ble hjertet hans godt. Han gikk og la seg ved enden av kornhaugen. Rut kom stille, løftet teppet ved føttene hans og la seg ned.
Verse 8
Ved midnatt ble mannen skremt. Han snudde seg, og se, en kvinne lå ved føttene hans.
Verse 9
Han sa: 'Hvem er du?' Hun svarte: 'Jeg er Rut, din tjenestekvinne. Bre kappen din over din tjenestekvinne, for du er en løsningsmann.'
Verse 10
Da sa han: 'Velsignet være du av Herren, min datter! Din lojalitet er enda større nå enn før, da du ikke gikk etter de unge mennene, enten fattige eller rike.'
Verse 11
Og nå, min datter, frykt ikke! Alt du sier, vil jeg gjøre for deg. For hele byportens folk vet at du er en dyktig kvinne.
Verse 12
Og nå er det slik at jeg er løsningsmann, men det er en slektning som er nærmere enn meg.
Verse 13
Bli her i natt, og hvis han vil innløse deg i morgen, godt! La ham løse deg inn. Men hvis han ikke ønsker å løse deg inn, så vil jeg løse deg inn, så sant Herren lever! Lig her til morgenen.'
Verse 14
Så lå hun ved føttene hans til morgenen, og hun sto opp før noen kunne kjenne igjen hverandre. Han sa: 'Det må ikke bli kjent at en kvinne kom til treskeplassen.'
Verse 15
Så sa han: 'Gi meg sjalet du har på deg og hold det fram.' Hun holdt det fram, og han målte seks mål bygg og la det på henne. Deretter gikk han til byen.
Verse 16
Da hun kom til sin svigermor, sa denne: 'Hvordan gikk det, min datter?' Så fortalte hun henne alt det mannen hadde gjort for henne.
Verse 17
Hun sa: 'Disse seks målene med bygg ga han meg; for han sa: ‘Du skal ikke komme tomhendt til din svigermor.’'
Verse 18
Da sa hun: 'Vent, min datter, til du får se hvordan det går. For mannen vil ikke hvile før han har avgjort saken denne dagen.'