Jeg er en blomst av Sharon, en lilje i dalene.

Som en lilje blant torner, slik er min elskede blant døtrene.

Som et epletre blant skogens trær, slik er min elskede blant sønnene. I hans skygge lengtet jeg å sitte, og hans frukt var søt for min gane.

Han førte meg til vinens hus, og hans banner over meg var kjærlighet.

Styrk meg med rosinkaker, forfrisk meg med epler, for jeg er syk av kjærlighet.

Hans venstre hånd er under mitt hode, og hans høyre hånd omfavner meg.

Jeg ber dere, Jerusalems døtre, ved gasellene og ved markens dådyr, at dere ikke vekker og heller ikke oppvekker kjærligheten før den selv vil.

Hør, min elskede! Se, han kommer, hoppende over fjellene, sprangende over høydene.

Min elskede er som en gasell eller en ung hjort. Se, han står bak vår vegg, ser inn gjennom vinduene, gløtter gjennom sprinklene.

Min elskede tok til orde og sa til meg: Stå opp, min kjæreste, min vakre, og følg meg.

For nå er vinteren over, regnet er forbi, borte.

Blomstene viser seg på marken, sangens tid er kommet, og turtelduens røst høres i vårt land.

Fikentreet modner sine tidlige frukter, vintrærne blomstrer og sprer sin duft. Stå opp, min kjæreste, min vakre, og følg meg.

Min due i klippegjemmene, i fjellhyllene, la meg få se ditt ansikt, la meg få høre din stemme. For din stemme er søt, og ditt ansikt er vakkert.

Fang revene for oss, de små revene som ødelegger vingårdene våre, for vingårdene våre blomstrer.

Min elskede er min, og jeg er hans, han som vokter blant liljene.

Inntil dagen blåser og skyggene flyr bort, vend tilbake, lik en gasell eller en ung hjort på skillingsfjellene.