Se, du er vakker, min kjæreste, se, du er vakker. Dine øyne er som duer bak dine slør. Ditt hår er som en flokk geiter som beveger seg ned fra Gileads fjell.

Dine tenner er som en flokk nyklipte sauer som stiger opp fra vasken; alle har de tvillinger, og ingen av dem har mistet noen.

Dine lepper er som en skarlagensrød tråd, og din munn er skjønn. Dine tinninger bak sløret er som en flik av et granateple.

Din hals er som Davids tårn, bygd til festningsverk. Tusen skjold henger på den, alle krigernes skjold.

Dine to bryster er som to rådyrkalver, tvillinger av en gasell, som beiter blant liljene.

Før dagen svaler og skyggene flykter, vil jeg gå til myrraberget og til røkelses høy.

Du er alt vakker, min kjæreste, det er ikke en flekk på deg.

Kom med meg fra Libanon, min brud, kom med meg fra Libanon. Se ned fra toppen av Amana, fra toppen av Senir og Hermon, fra løvenes huler og fra leopardens fjell.

Du har forført mitt hjerte, min søster, min brud, du har forført mitt hjerte med ett blikk av dine øyne, med ett kjede av din hals.

Hvor skjønne er dine kjærtegn, min søster, min brud! Hvor mye bedre er dine kjærtegn enn vin, og duften av dine salver enn alle krydder.

Dine lepper drypper som honning, min brud; honning og melk er under din tunge, og duften av dine klær er som Libanons duft.

En lukket hage er min søster, min brud, en lukket kilde, en forseglet brønn.

Dine skudd er en paradis av granatepler med utsøkte frukter, hennablomster med nardeplanter,

narde og safran, kalmus og kanel med alle røkelsestrær, myrra og aloe med alle de fineste balsamer.

Du er en kilde i hagene, en brønn med friskt vann, og strømmer fra Libanon.

Våkn opp, nordavind, kom, sønnavind! Blås igjennom min hage, så duftene spres. La min kjæreste komme til sin hage og spise av dens utsøkte frukt.