Åpne dine porter, Libanon, så ilden kan fortære dine sedrer.

Klag, du sypress, for sedertreet har falt; de mektige trærne er ødelagt. Klag, dere eiker fra Basan, for den tette skogen er felt.

Lyt til hyrdenes rop, for deres herlighet er ødelagt! Hør løvenes brøl, for Jordanens prakt er lagt øde.

Så sier Herren min Gud: «Vokt slaktesauene.

De som kjøper dem, dreper dem uten skyld, og de som selger dem, sier: 'Velsignet være Herren, for jeg er blitt rik.' Og deres egne hyrder har ingen medfølelse med dem.

For jeg vil ikke lenger ha medlidenhet med innbyggerne i landet, sier Herren. Se, jeg vil overgi menneskene, hver mann i sin nabos og i sin konges hånd. De skal knuse landet, og jeg vil ikke fri noen ut av deres hånd.»

Så jeg voktet slaktesauene, som egentlig var de elendige av hjorden. Jeg tok to staver: Den ene kalte jeg Nåde, den andre kalte jeg Bånd, og jeg voktet sauene.

På en måned fjernet jeg tre hyrder. Jeg ble utålmodig med dem, og de avskydde meg også.

Så jeg sa: «Jeg vil ikke vokte dere lenger. Den som skal dø, la ham dø; den som skal gå til grunne, la ham gå til grunne; og de som blir tilbake, la dem fortære hverandres kjøtt.»

Jeg tok staven min, Nåde, og brøt den i stykker for å bryte den pakten jeg hadde sluttet med alle folkene.

Den ble brutt den dagen, og de elendige av hjorden, som holdt øye med meg, forsto at dette var Herrens ord.

Jeg sa til dem: «Hvis dere synes det er godt, så gi meg lønn; hvis ikke, la det være.» De veide opp min lønn, tretti sølvstykker.

Herren sa til meg: «Kast det til pottemakeren» – den vakre prisen de vurderte meg til! Så jeg tok de tretti sølvstykkene og kastet dem i Herrens hus, til pottemakeren.

Så brøt jeg den andre staven min, Bånd, i stykker for å bryte brorskapet mellom Juda og Israel.

Herren sa til meg: «Ta enda en gang på deg hyrdeutstyret til en dåre.

For se, jeg skal sette en hyrde i landet som verken skal oppsøke de som er fortapt, eller lete etter de unge, eller helbrede de skadde, eller gi næring til de sunne, men han skal fortære kjøttet til de fete og rive av deres hover.

Ve den udugelige hyrden som forlater flokken! Sverdet skal ramme hans arm og hans høyre øye. Armen hans skal visne bort, og hans høyre øye skal bli helt mørkt.»