Og engelen som talte med meg kom tilbake og vekket meg, som en mann som blir vekket fra sin søvn.

Og han sa til meg: «Hva ser du?» Og jeg sa: «Jeg ser, og se, en lysestake av gull, helt av gull, med en bolle på toppen og syv lamper derpå, og syv rør som går til de syv lampene som er på toppen derav.

Og to oliventrær er ved siden av den, ett på høyre side av bollen og ett på dens venstre side.»

Og jeg tok til orde og sa til engelen som talte med meg: «Hva er dette, min herre?»

Da svarte engelen som talte med meg og sa til meg: «Vet du ikke hva dette er?» Og jeg sa: «Nei, min herre.»

Så svarte han og sa til meg: «Dette er Herrens ord til Serubabel, og det lyder: Ikke ved makt og ikke ved kraft, men ved min Ånd, sier Herren, hærskarenes Gud.

Hvem er du, store fjell? Foran Serubabel skal du bli til en slette. Og han skal bringe fram sluttstenen med rop: Nåde, nåde være med den!»

Og Herrens ord kom til meg, og det lød:

Serubabels hender har grunnlagt dette huset, og hans hender skal fullføre det. Og du skal vite at Herren, hærskarenes Gud, har sendt meg til dere.

For hvem har foraktet den ringe begynnelses dag? De skal glede seg og se blystenen i Serubabels hånd. Disse syv er Herrens øyne, som farer omkring på hele jorden.»

Deretter tok jeg til orde og sa til ham: «Hva er disse to oliventrærne på høyre side av lysestaken og på dens venstre side?»

Og for annen gang tok jeg til orde og sa til ham: «Hva er disse to olivengrenene som gjennom de to gullrørene tømmer ut den gylne oljen?»

Han svarte meg og sa: «Vet du ikke hva dette er?» Og jeg sa: «Nei, min herre.»

Da sa han: «Dette er de to salvede som står foran all jordens herre.»