Verse 1
Jeg vendte meg om, løftet blikket, og jeg så, og se, det var fire vogner som kom ut mellom to fjell, og fjellene var kobberfjell.
Verse 2
Foran den første vognen var det røde hester, foran den andre vognen var det svarte hester.
Verse 3
Foran den tredje vognen var det hvite hester, og foran den fjerde vognen var det spraglete sterke hester.
Verse 4
Jeg tok da til orde og sa til engelen som talte med meg: 'Hva er dette, herre?'.
Verse 5
Engelen svarte og sa til meg: 'Dette er himmelens fire vinder som kommer etter å ha stått fram for hele jordens herre.'
Verse 6
De svarte hestene er på vei til landet mot nord, de hvite følger etter dem, og de spraglete er på vei til landet mot sør.
Verse 7
De sterke hestene kom fram og ba om å få dra ut for å patruljere jorden. Og han sa: 'Dra ut, patruljer jorden!' Og de patruljerte jorden.
Verse 8
Da ropte han til meg og talte til meg, og sa: 'Se, de som drar mot nordlandet har beroliget min ånd i nordlandet.'
Verse 9
Herrens ord kom til meg og sa:
Verse 10
'Ta imot gaver fra de bortførte - fra Heldai, Tobia og Jedaia - som kom fra Babel og gå samme dag til Josias hus, Sefanjas sønn.'
Verse 11
Ta sølv og gull, lag kroner, og sett dem på hodet til Josva, Jehosadaks sønn, den øverstepresten.
Verse 12
Si til ham: Så sier Herren over hærskarene: Se, en mann som heter 'Spire' vil vokse opp fra sitt sted og bygge Herrens tempel.
Verse 13
Ja, han skal bygge Herrens tempel, han skal bære herlighet og sitte og herske på sin trone. Han skal være prest på sin trone, og fredens råd skal være mellom begge.
Verse 14
Kronene skal være for Helem, Tobia, Jedaia og Hen, Sefanjas sønn, til minne i Herrens tempel.
Verse 15
De som er langt borte, skal komme og bygge på Herrens tempel, og dere skal vite at Herren over hærskarene har sendt meg til dere. Dette skal skje hvis dere nøye hører på Herren deres Guds røst.