I det fjerde året til kong Dareios kom Herrens ord til Sakarja, på den fjerde dagen i den niende måneden, som er Kislev.

Da sendte Betel Sareser og Regem-Melek og hans menn for å be om Herrens nåde.

De spurte prestene i Herrens hærskarenes hus og profetene: Skal jeg gråte i den femte måneden og faste, slik jeg har gjort i så mange år?

Så kom Herrens ord til meg, og han sa:

Si til hele folket i landet og til prestene: Når dere har fastet og sørget i den femte og syvende måneden gjennom disse sytti årene, var det for meg dere fastet?

Og når dere spiste og drakk, var det ikke for dere selv dere spiste og drakk?

Er dette ikke de ordene som Herren forkynte ved de tidligere profetene, da Jerusalem var bebodd og i fred, med sine byer rundt og Negev og lavlandet var bebodd?

Herrens ord kom til Sakarja, og han sa:

Så sier Herren, hærskarenes Gud: Døm rettferdige dommer, vis barmhjertighet og miskunnhet, hver og en mot sin bror.

Og undertrykk ikke enken eller den farløse, innflytteren eller den fattige. Og tenk ikke ut ondt i deres hjerter mot hverandre.

Men de nektet å høre og ga en gjenstridig skulder, og de gjorde ørene tunge for ikke å høre.

De gjorde hjertene harde som stein for ikke å høre loven og ordene som Herren, hærskarenes Gud, sendte ved sin Ånd gjennom de tidligere profetene. Derfor kom stor vrede fra Herren, hærskarenes Gud.

Og det skjedde, som han kalte og de ikke hørte, slik skal de rope, og jeg vil ikke høre, sier Herren, hærskarenes Gud.

Jeg vil kaste dem bort blant alle de folk som de ikke har kjent, og landet skal bli øde etter dem, så ingen går frem og tilbake. For de har gjort det kostbare landet øde.