Og dette er de som kom til David i Siklag mens han ennå måtte flykte fra Saul, sønn av Kish. De var blant de mektige, som hjalp ham i kampen.

De var bueskyttere, i stand til å bruke både høyre og venstre hånd til å kaste stein og skyte piler med buen. De kom fra Sauls slekt fra Benjamins stamme.

Deres leder var Ahiezer og Joasj, sønner av Sjemaa fra Gibea; Jeziel og Pelet, sønner av Asmavet; og Beraka og Jehu fra Anatot.

Ismaja fra Gibeon, en kriger blant de trettisekstte høvdingene.

Jirmja, Jahasiel, Johanan, og Josabad fra Gedera.

Eluzai, Jerimot, Bealja, Semarja og Sefatja fra Haruf.

Elkana, Ishiahu, Asarel, Joeser og Jasobam fra Korah's slekt.

Joëla og Zebadja, sønner av Jeroham fra Gedor.

Fra Gad kom noen mektige krigere som sluttet seg til David ved festningen i ørkenen, dyktige stridsmenn, klare til kamp, utrustet med skjold og spyd. Deres ansikter var som løvers, og de var raske som gaseller på fjellene.

Eser var lederen, Obadja den andre, Eljab den tredje.

Misjmanna den fjerde, Jirmja den femte.

Attai den sjette, Eliel den sjuende.

Johanan den åttende, Elzabad den niende.

Jirmja den tiende, Makbanai den ellevte.

Disse var av Gad, høvdinger i hæren; den minste av dem ledet hundre, og den største tusen.

Disse krysset Jordan i den første måneden, da den flommet over alle breddene sine, og de jaget bort alle som bodde i dalene mot øst og vest.

Fra Benjamins og Judas stamme kom menn til David ved festningen.

David gikk ut for å møte dem, og han sa til dem: "Hvis dere kommer i fred for å hjelpe meg, vil hjertet mitt være forent med dere. Men hvis dere kommer for å forråde meg til fiendene mine, til tross for at det ikke er urett hos meg, vil Gud våre fedre se det og dømme."

Da kom Ånden over Amasai, lederen for de trettisekstte, og han sa: "Vi er dine, David; vi er med deg, sønn av Isai. Fred, fred være med deg, og fred med dem som hjelper deg, for din Gud hjelper deg." Så tok David imot dem og satte dem som høvdinger i hären.

Fra Manasse falt noen til David da han kom med filistrene mot Saul for å kjempe. Men de hjalp ikke filistrene, for herskerne over filistrene rådførte seg og sendte ham bort, fordi de sa: "Det vil koste våre hoder om han faller tilbake til sin herre Saul."

Da han dro til Siklag, hoppet Adna, Josabad, Jediael, Mikael, Josabad, Elihu, og Ziltai, høvdinger over tusen i Manasse, til ham.

Disse hjalp David mot røverflokken, for de var alle mektige krigere, og de ble høvdinger i hæren.

Hver dag kom det folk til David for å hjelpe ham, inntil det var en stor hær, som en Guds hær.

Dette er tallet på lederne for de væpnede soldatene som kom til David i Hebron for å overføre Sauls kongedømme til ham, som Herren hadde sagt.

Fra Judas sønner, de som bar skjold og spyd, kom seks tusen åtte hundre væpnede for kamp.

Fra Simeons sønner, mektige krigere for hæren, kom sju tusen ett hundre.

Fra Levis sønner kom fire tusen seks hundre.

Og Jojada var føreren for Arons hus, med tre tusen sju hundre med seg.

Og Sadok, en ung mektig kriger, og hans familie, førtito i antall.

Fra Benjamins sønner, Sauls stammefrender, kom tre tusen, for til nå hadde de fleste av dem holdt stand mot Sauls hus.

Fra Efraims sønner kom tjue tusen åtte hundre, mektige krigere, kjent for ære i sin fars hus.

Fra halvparten av Manasses stamme kom atten tusen som var spesielt utvalgt til å komme og gjøre David til konge.

Og fra Issakars sønner, menn som hadde forstand på tidene for å vite hva Israel burde gjøre, var deres ledere to hundre, og alle deres brødre handlet på deres befaling.

Fra Zebulon kom femti tusen som kunne gå ut i hæren og utruste seg til kamp med alle typer krigsutstyr og med et helhjertet hjerte.

Fra Naftali var tusen høvdinger, og med dem trettisju tusen med skjold og spyd.

Fra danittene kom tjueåtte tusen seks hundre, klar til kamp.

Fra Asjer kom førti tusen som var rustet til krig.

Og fra den andre siden av Jordan, fra rubenittene, gadittene, og halvparten av Manasses stamme, kom hundre og tjue tusen med alle slags krigsutstyr.

Alle disse mektige krigere, ferdige for slaget, kom i full enighet til Hebron for å gjøre David til konge over hele Israel. Også resten av Israels folk ønsket med ett sinn å gjøre David til konge.

Og de var der med David i tre dager og spiste og drakk, for deres brødre hadde forberedt for dem.

Og også de som var nærmest dem, fra Issakar, Zebulon og Naftali, kom med mat på esler, kameler, muldyr og okser - forsynt med korn, tørkede fiken, rosiner, vin, olje, storfe og sau i overflod, for det var glede i Israel.