Og de brakte Guds ark og plasserte det midt i teltet som David hadde satt opp for det. Og de ofret brennoffer og fredsoffer for Gud.

Da David hadde fullført ofringen av brennoffer og fredsoffer, velsignet han folket i Herrens navn.

Han delte ut til hver mann og kvinne i Israel, hver mann fikk et brød, et stykke kjøtt og en rosinkake.

Han satte noen av levittene til å tjene foran Herrens ark for å minnes, takke og lovprise Herren, Israels Gud.

Asaf var lederen, og nest etter var Sakarja; Jeiel, Semiramot, Jehiel, Mattitja, Eliab, Benaja, Obed-Edom og Jeiel spilte på harper og lyrer. Asaf lot symbaler klinge høyt.

Benaja og Jaha‘ziel, prestene, spilte trompeter kontinuerlig foran Guds paktsark.

Den dagen ga David, gjennom Asaf og hans brødre, i oppgave å takke Herren.

Takk Herren, påkall hans navn, kunngjør hans gjerninger blant folkene.

Syng for ham, pris ham, tal om alle hans under.

Ros deg av hans hellige navn, la hjertet glede seg for dem som søker Herren.

Søk Herren og hans styrke, søk alltid hans ansikt.

Minnes hans underfulle verk som han har gjort, hans tegn og dommene fra hans munn.

Dere, Israels ætt, hans tjener, Jakobs barn, hans utvalgte.

Han er Herren vår Gud, hans dommer gjelder over hele jorden.

Minnes hans pakt for evig, ordet han ga til tusen slektsledd.

Den han inngikk med Abraham, og sin ed til Isak.

Han stadfestet den som en rett for Jakob, en evig pakt for Israel,

og sa: Til deg gir jeg Kanaans land som deres arvelodd.

Da dere var få i antall, en liten gruppe og fremmede der.

De vandret fra folk til folk, fra ett rike til et annet.

Han tillot ingen å undertrykke dem, for deres skyld irettesatte han konger:

Rør ikke dem som jeg har salvet, gjør ikke ondt mot mine profeter.

Syng for Herren, alle jorden, forkynn hans frelse fra dag til dag.

Fortell om hans herlighet blant folkene, hans underverker blant alle folk.

For stor er Herren og høylovet, han er fryktinngytende over alle guder.

For alle folkens guder er avguder, men Herren skapte himmelen.

Prakt og herlighet er foran ham, styrke og glede er der han bor.

Gi Herren, alle folkeslekter, gi Herren ære og styrke.

Gi Herren hans navns ære, kom med offergaver og kom fram for ham, tilbe Herren i hellig prakt.

Bev for ham, hele jorden, ja, verden står fast og kan ikke rokkes.

La himmelen glede seg, jorden juble, og la dem si blant folkene: Herren er konge.

Havet og alt som fyller det bruse, marken og alt som er på den juble.

Da jubler trærne i skogen for Herren, for han kommer for å dømme jorden.

Takk Herren, for han er god, hans miskunnhet varer evig.

Og si: Frels oss, vår frelses Gud, samle oss og red oss fra folkene, så vi kan takke ditt hellige navn og bli stolte av din pris.

Velsignet er Herren, Israels Gud, fra evighet til evighet. Og hele folket sa: Amen, og lovet Herren.

Deretter lot han Asaf og hans brødre bli igjen der foran Herrens paktsark for å tjene stadig foran arken, slik det var forskrevet for hver dag.

Obed-Edom og hans 68 brødre var også der som portvoktere, Obed-Edom, sønn av Jedutun, og Hosa.

Og Sadok, presten, og hans brødre, prestene, var foran Herrens bolig ved offerstedet i Gibeon.

For å ofre brennoffer for Herren kontinuerlig morgen og kveld på alteret for brennoffer, nøyaktig som skrevet i Herrens lov, den han ga Israel.

Med dem var Heman, Jedutun og de øvrige utvalgte, navngitte, for å takke Herren, for hans miskunnhet varer evig.

Og med dem var Heman og Jedutun, trompeter og symbaler for å la lyde, og musikkinstrumenter for Gud. Jedutuns sønner var ved porten.

Så dro hele folket hver til sitt hus, og David vendte om for å velsigne sitt hus.