Da David satt i sitt hus, sa han til profeten Natan: Se, jeg bor i et hus av seder, mens Herrens paktsark står under teltduker.

Natan sa til David: Gjør alt det som er i ditt hjerte, for Gud er med deg.

Men samme natt kom Herrens ord til Natan og sa:

Gå og si til min tjener David: Så sier Herren: Du skal ikke bygge et hus for meg å bo i.

For jeg har ikke bodd i et hus siden den dagen jeg førte Israel opp fra Egypt, like til denne dag, men har vandret fra telt til telt og fra tabernakel til tabernakel.

Overalt hvor jeg har vandret med hele Israel, har jeg noen gang sagt til en av dommerne i Israel, som jeg ga befaling til å gjete mitt folk: Hvorfor har dere ikke bygd et hus av seder for meg?

Si nå derfor til min tjener David: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg tok deg fra beitemarkene, fra sauene, for at du skulle være fyrste over mitt folk Israel.

Jeg har vært med deg overalt hvor du har gått, og har utryddet alle dine fiender for deg. Jeg vil gjøre ditt navn stort, som navnet til de store på jorden.

Jeg vil gi mitt folk Israel et sted og plante dem der, så de skal få bo der og ikke bli uroet mer. Onde mennesker skal ikke lenger undertrykke dem som før,

fra den tid jeg ga dommere over mitt folk Israel. Jeg vil kue alle dine fiender. Jeg har fortalt deg at Herren skal bygge deg et hus.

Når dine dager er fulle, og du går til dine fedre, vil jeg opprette din etterkommer, en av dine sønner, og jeg vil grunnfeste hans kongedømme.

Han skal bygge et hus for meg, og jeg vil grunnfeste hans trone til evig tid.

Jeg vil være hans far, og han skal være min sønn. Min miskunnhet vil jeg ikke ta fra ham, slik jeg tok den fra ham som var før deg.

Jeg vil la ham bli stående i mitt hus og i mitt kongedømme til evig tid, og hans trone skal være grunnfestet til evig tid.

Natan talte til David i samsvar med alle disse ordene og hele synet.

Da gikk kong David inn og satte seg foran Herren og sa: Hvem er jeg, Gud Herre, og hva er mitt hus, at du har brakt meg så langt?

Likevel, Gud, har du også talt om din tjeners hus langt fram i tid, og du har sett meg som en betydelig mann, Herre Gud.

Hva mer kan David si til deg om ære for din tjener? For du kjenner din tjener.

Herre, for din tjeners skyld og etter ditt hjerte har du gjort alle disse store ting for å avsløre alle disse store gjerningene.

Herre, det er ingen som deg, og det er ingen Gud utenom deg, i alt det vi har hørt med våre ører.

Hvem er som ditt folk Israel, det eneste folket på jorden som Gud kom for å løskjøpe seg som sitt folk, så du kan gjøre deg et navn gjennom store og skremmende gjerninger ved å drive bort nasjoner foran ditt folk, som du løskjøpte fra Egypt?

Du har gjort ditt folk Israel til ditt eget folk for alltid, og du, Herre, har blitt deres Gud.

Så nå, Herre, la det ordet du har talt om din tjener og om hans hus stå fast til evig tid og gjør som du har sagt.

La ditt navn bli stort til evig tid, slik at det skal sies: Herren, hærskarenes Gud, er Gud over Israel. Da skal din tjener Davids hus stå fast for deg.

For du, min Gud, har åpenbart for din tjener at du vil bygge et hus for ham. Derfor har din tjener funnet mot til å be for deg.

Nå, Herre, du er Gud, og du har lovt din tjener denne gode ting.

Så vær nå villig til å velsigne din tjeners hus, slik at det kan vare for alltid for deg, for du, Herre, har velsignet det, og det skal bli velsignet for alltid.