Elia fra Tisjbe i Gilead sa til Akab: «Så sant Herren, Israels Gud, lever, han som jeg står for, skal det i disse årene hverken falle dugg eller regn uten etter mitt ord.»

Herrens ord kom til ham og sa:

«Dra herfra og flytt østover og gjem deg ved bekken Krit, øst for Jordan.

Fra bekken skal du drikke. Jeg har befalt ravnene å gi deg mat der.»

Han dro og gjorde som Herrens ord hadde sagt. Han gikk og bosatte seg ved bekken Krit, øst for Jordan.

Ravnene kom med brød og kjøtt om morgenen og brød og kjøtt om kvelden, og han drakk vann fra bekken.

Men etter en tid tørket bekken inn, fordi det ikke kom noe regn i landet.

Herrens ord kom til ham og sa:

«Gå av sted til Sarepta, som hører til Sidon, og bli der. Jeg har befalt en enke der å sørge for deg.»

Han sto opp og gikk til Sarepta. Da han kom til byporten, så han en enke som samlet ved. Han ropte til henne og sa: «Hent litt vann i en kopp til meg, så jeg kan få drikke!»

Mens hun gikk for å hente det, ropte han etter henne: «Ta også med et stykke brød til meg!»

Hun svarte: «Så sant Herren din Gud lever, jeg har ikke brød å gi deg, bare en håndfull mel i krukken og litt olje i muggen. Nå samler jeg et par vedpinner, og så skal jeg gå hjem og lage et måltid til meg og sønnen min. Vi skal spise det og så dø.»

Da sa Elia til henne: «Vær ikke redd! Gå og gjør som du har sagt, men bak først en liten brødleiv til meg, og bring den til meg. Siden kan du lage noe til deg selv og sønnen din.

For så sier Herren, Israels Gud: Melet i krukken skal ikke bli oppbrukt og oljen i muggen skal ikke minke, før den dag Herren sender regn over jorden.»

Hun gikk og gjorde som Elia hadde sagt. Hun, han og hennes hus hadde mat i lang tid.

Melet i krukken ble ikke oppbrukt, og oljen i muggen minket ikke, som Herren hadde sagt ved Elia.

Etter dette ble sønnen til kvinnen som eide huset syk. Han ble så syk at det ikke var liv i ham lenger.

Da sa hun til Elia: «Hva har jeg med deg å gjøre, du Guds mann? Har du kommet til meg for å minne meg om min synd og for å la sønnen min dø?»

Han svarte: «Gi meg sønnen din.» Han tok ham fra armene hennes, bar ham opp på loftet hvor han bodde, og la ham på sengen sin.

Så ropte han til Herren og sa: «Herre min Gud, har du også ført ulykken over denne enken som jeg bor hos, ved å la sønnen hennes dø?»

Deretter strakte han seg tre ganger over barnet og ropte til Herren: «Herre min Gud, la barnets liv vende tilbake i ham!»

Herren hørte Elias rop, og livet vendte tilbake i barnet, så det ble levende.

Elia tok barnet, bar det ned fra loftet inn i huset og ga det til moren. «Se,» sa Elia, «sønnen din lever.»

Kvinnen sa til Elia: «Nå vet jeg virkelig at du er en Guds mann, og at Herrens ord i din munn er sannhet.»