Det skjedde etter lang tid at Herrens ord kom til Elia i det tredje året og sa: Gå og vis deg for Akab, så vil jeg sende regn over landet.

Og Elia gikk for å vise seg for Akab. Hungersnøden var stor i Samaria.

Akab kalte Obadja, som var over hoffet, til seg. Obadja fryktet Herren meget.

Da Jesabel utryddet Herrens profeter, tok Obadja hundre profeter og gjemte dem, femti i hver hule, og forsynte dem med brød og vann.

Akab sa til Obadja: Gå gjennom landet, til alle vannkilder og daler. Kanskje vi finner gress, så vi kan redde hester og muldyr og ikke trenger å slakte noen av dyrene.

Så delte de landet mellom seg for å lete. Akab gikk ene veien alene, og Obadja gikk en annen vei alene.

Mens Obadja var på veien, fikk han se Elia. Han kjente ham igjen og falt på sitt ansikt og sa: Er det virkelig deg, min herre Elia?

Elia svarte ham: Ja, det er meg. Gå og si til din herre: Se, Elia er her!

Men han sa: Hva har jeg gjort galt, at du gir din tjener i Akabs hånd for å drepe meg?

Så sant Herren din Gud lever, det er ingen nasjon eller rike som min herre ikke har sendt bud til for å finne deg. Når de sa: Han er ikke her, fikk han kongedømmet og folket til å sverge at de ikke hadde funnet deg.

Og nå sier du: Gå, si til din herre: Se, Elia er her.

Hva om jeg går fra deg, og Herrens ånd fører deg bort til et sted jeg ikke vet om? Når jeg så går og forteller Akab det, og han ikke finner deg, vil han drepe meg. Og jeg, din tjener, har fryktet Herren siden min ungdom.

Er det ikke blitt fortalt min herre hva jeg gjorde da Jesabel drepte Herrens profeter? Jeg gjemte hundre av Herrens profeter, femti i hver hule, og forsynte dem med brød og vann.

Og nå sier du: Gå, si til din herre: Se, Elia er her. Han vil drepe meg.

Men Elia sa: Så sant Herren, hærskarenes Gud, lever, han som jeg står foran, i dag skal jeg vise meg for ham.

Obadja gikk da for å møte Akab og fortalte ham det. Og Akab gikk for å møte Elia.

Da Akab så Elia, sa han til ham: Er det du, Israels forpester?

Elia svarte: Jeg har ikke forstyrret Israel, men du og din fars hus, ved at dere har forlatt Herrens bud og fulgt Baal-gudene.

Nå send bud og kall sammen hele Israel til meg på Karmelfjellet, sammen med de fire hundre og femti Baal-profetene og de fire hundre Asjera-profetene som spiser ved Jesabels bord.

Akab sendte bud blant alle Israels barn og samlet profetene på Karmelfjellet.

Elia trådte fram for hele folket og sa: Hvor lenge vil dere halte til begge sider? Hvis Herren er Gud, så følg ham, men hvis Baal er Gud, så følg ham. Men folket svarte ham ikke et ord.

Da sa Elia til folket: Jeg alene er blitt tilbake som en Herrens profet, mens Baals profeter er fire hundre og femti.

La oss få to okser, og la dem velge en okse til seg, dele den opp og legge den på veden, men ikke tenne ild. Jeg skal klargjøre den andre oksen og legge den på veden og ikke tenne ild.

Dere skal påkalle deres guds navn, og jeg skal påkalle Herrens navn. Den Gud som svarer med ild, han er Gud. Hele folket svarte og sa: Det er godt, det du sier.

Elia sa til Baals profeter: Velg den ene oksen og gjør klar først, siden dere er mange. Påkall deres guds navn, men tenn ikke ild.

De tok oksen de hadde fått og gjorde den klar. De påkalte Baals navn fra morgen til middag og sa: Baal, svar oss! Men det var ingen røst og ingen som svarte. De sprang omkring alteret som de hadde laget.

Ved middagstid begynte Elia å spotte dem og sa: Rop høyere! Han er jo en gud. Kanskje han er opptatt med å tenke på noe, eller kanskje han er på do eller er på reise. Kanskje han sover og må vekkes.

De ropte høyere og skar seg etter sin skikk med sverd og spyd til de blødde.

Da det ble ettermiddag, profeterte de til minofferofferet, men det fantes ingen stemme, ingen som svarte, ingen som brydde seg.

Elia sa til folket: Kom hit til meg. Hele folket kom til ham. Han reparerte Herrens alter som var blitt revet ned.

Elia tok tolv steiner, etter antallet av Judas stammer, til hvem Herrens ord kom og sa: Israel skal være ditt navn.

Han bygget av steinene et alter for Herrens navn, og han laget en grøft rundt alteret, så stor som kunne romme to mål korn.

Han la veden til rette, skar opp oksen i stykker og la den på veden.

Han sa: Fyll fire krukker med vann og hell det over brennofferet og veden. Så sa han: Gjør det igjen. Og de gjorde det igjen. Han sa: Gjør det en tredje gang. Og de gjorde det tredje gang.

Vannet fløt rundt alteret, og han fylte også grøften med vann.

Da minofferofferet skulle ofres, trådte profeten Elia frem og sa: Herre, Abrahams, Isaks og Israels Gud, la det i dag bli kjent at du er Gud i Israel og at jeg er din tjener, og at jeg har gjort alt dette på ditt ord.

Svar meg, Herre, svar meg, så dette folk kan se at du, Herre, er Gud, og at du vender deres hjerter tilbake til deg.

Da falt Herrens ild og fortærte brennofferet, veden, steinene og støvet, og slikket opp vannet i grøften.

Da folket så dette, kastet de seg ned på sitt ansikt og sa: Herren, han er Gud! Herren, han er Gud!

Elia sa til dem: Grip Baals profeter; la ikke en av dem slippe unna! De grep dem, og Elia førte dem ned til Kisjon-bekken og drepte dem der.

Elia sa til Akab: Gå opp, spis og drikk, for jeg hører lyden av et vældig regn.

Akab gikk opp for å spise og drikke. Men Elia gikk opp på toppen av Karmel, bøyde seg ned med ansiktet mellom knærne.

Han sa til sin tjener: Gå opp og se mot sjøsiden. Han gikk opp, så og sa: Det er ingenting der. Elia sa: Gå tilbake sju ganger.

Den sjuende gangen sa tjeneren: Se, en liten sky som en manns hånd stiger opp av havet. Elia sa: Gå opp, si til Akab: Spenn for vognen og dra ned så ikke regnet stopper deg.

I løpet av kort tid var himmelen mørk av skyer og vind, og det kom en stor regnbyge. Akab steg opp i vognen og dro mot Jisre'el.

Herrens hånd var over Elia. Han bandt opp om livet og løp foran Akab hele veien til Jisre'el.