Ahab fortalte Jezabel alt det Elia hadde gjort og hvordan han hadde drept alle profetene med sverdet.

Da sendte Jezabel en budbringer til Elia og sa: "Må gudene straffe meg, ja enda mer, om jeg ikke i morgen på denne tid gjør med ditt liv som du har gjort med en av dem."

Da ble Elia redd, reiste seg og dro for å berge livet, og han kom til Be’er-Sheva i Juda, hvor han lot tjeneren være igjen.

Så gikk han en dagsreise ut i ørkenen. Der satte han seg under en gyvelbusk og ba om å få dø. Han sa: "Det er nok nå, Herre; ta mitt liv, for jeg er ikke bedre enn mine fedre."

Han la seg ned og sov under gyvelbusken. Men en engel rørte ved ham og sa: "Reis deg og spis!"

Da han så opp, var det ved hans hode runde brød bakt på steiner og en krukke med vann. Han spiste og drakk og la seg ned igjen.

Herrens engel kom en gang til, rørte ved ham og sa: "Reis deg og spis, ellers blir veien for lang for deg."

Han stod opp, spiste og drakk, og styrket av maten gikk han førti dager og førti netter til Guds fjell, Horeb.

Der gikk han inn i en hule og overnattet. Da kom Herrens ord til ham og sa: "Hva gjør du her, Elia?"

Han svarte: "Jeg har vært nidkjær for Herren, Allhærs Gud; Israels barn har forlatt din pakt, revet ned dine altere og drept dine profeter med sverdet. Jeg alene er igjen, og de forsøker å ta mitt liv."

Da sa Herren: "Gå ut og still deg på fjellet for Herrens ansikt." Da gikk Herren forbi, og en sterk, kraftig vind som sprengte fjell og knuste klipper gikk foran Herren. Men Herren var ikke i vinden. Etter vinden kom et jordskjelv. Men Herren var ikke i jordskjelvet.

Etter jordskjelvet kom en ild; men Herren var ikke i ilden. Og etter ilden kom lyden av en lav, stille vind.

Da Elia hørte den, dekket han ansiktet med kappen, gikk ut og stilte seg ved inngangen til hulen. Det lød en stemme som sa til ham: "Hva gjør du her, Elia?"

Han svarte: "Jeg har vært nidkjær for Herren, Allhærs Gud; Israels barn har forlatt din pakt, revet ned dine altere og drept dine profeter med sverdet. Jeg alene er igjen, og de forsøker å ta mitt liv."

Da sa Herren til ham: "Gå tilbake, ta veien gjennom ørkenen til Damaskus. Gå inn og salv Hazael til konge over Aram.

Jehu, Nimsjis sønn, skal du salve til konge over Israel, og Elisha, Sjafats sønn fra Abel-Mehola, skal du salve til profet i ditt sted.

Den som slipper unna Hazaels sverd, skal Jehu drepe; og den som slipper unna Jehus sverd, skal Elisha drepe.

Men jeg vil la syv tusen menn i Israel bli igjen, alle de som ikke har bøyd kne for Ba'al og som aldri har kysset dem.

Så dro Elia derfra og fant Elisha, Sjafats sønn, mens han pløyde med tolv par okser foran seg, og han var med det tolvte. Elia gikk bort til ham og kastet kappen sin over ham.

Da forlot Elisha oksene og løp etter Elia og sa: "La meg kysse min far og mor farvel, så vil jeg følge deg." Elia svarte: "Gå tilbake, hva har jeg gjort deg?"

Da vendte Elisha tilbake, tok sine okser og slaktet dem. Med pløyeredskapene kokte han kjøttet og ga det til folket, og de spiste. Så reiste han seg, fulgte Elia og gikk i hans tjeneste.