Da David nærmet seg slutten av sitt liv, ga han en befaling til sin sønn Salomo.

«Jeg går nå den veien som alle mennesker går. Vær derfor sterk og vis deg som en mann.

Hold Herrens, din Guds, bud. Vandrer på hans veier, hold hans lover, bud, dommer og vitnesbyrd, slik det er skrevet i Moseloven, så du kan ha forståelse for alt du gjør og hvor du vendte deg hen.

Sånn at Herren vil oppfylle sitt løfte til meg, sagt med ordet: Hvis dine sønner holder fast ved sin vei og vandrer for mitt ansikt i sannhet med hele sitt hjerte og hele sin sjel, da skal det aldri mangle en mann av dine etterkommere på Israels trone.

Du vet også hva Joab, Srujas sønn, har gjort mot meg, hva han gjorde mot de to hærførerne i Israel, Abner, Ners sønn, og Amasa, Jeters sønn, da han drepte dem, og at han veltet krigsblod i fredstid. På hans belte, som er om hans hofter, og på hans sko, som er på hans føtter, er blod.

Gjør derfor etter din visdom, og la ikke hans grå hår gå ned i graven i fred.

Men vis barmhjertighet mot Barzillais sønner fra Gilead, og la dem spise ved ditt bord, for de sto ved min side da jeg rømte for din bror Absalom.

Se, du har også med deg Sjim'i, Geras sønn, benjaminitten fra Bahurim, som forbannet meg kraftig den dagen jeg drog til Mahanajim. Da han kom ned for å møte meg ved Jordan, sverget jeg ved Herren til ham at jeg ikke ville drepe ham med sverdet.

La ham derfor ikke gå ustraffet, for du er en vis mann og vil vite hva du skal gjøre med ham. Sørg for at hans grå hår går ned til dødsriket med blod.

Deretter la David seg til hvile hos sine forfedre og ble gravlagt i Davidsbyen.

Davids regjeringstid over Israel varte i førti år. I Hebron regjerte han sju år, og i Jerusalem regjerte han trettitre år.

Salomo satte seg på sin far Davids trone, og hans kongedømme ble godt etablert.

Adonja, Hagits sønn, kom til Batsjeba, Salomos mor, og hun spurte om han kom i fred, og han svarte: «Ja, i fred.»

Så sa han: «Jeg har noe å si til deg.» Hun svarte: «Si det.»

Han sa: «Du vet at kongedømmet var mitt, og at hele Israel så til meg for å regjere. Men kongedømmet gled fra meg og gikk til min bror, for det var fra Herren det kom til ham.

Nå har jeg en liten forespørsel å gjøre til deg. Avslå meg ikke.» Hun sa til ham: «Si det.»

Da sa han: «Be Salomo, kongen, om å gi meg Abisjag fra Sjunem som kone, for han vil ikke avslå deg.»

Batsjeba svarte: «Godt. Jeg skal tale for deg til kongen.»

Så gikk Batsjeba til kong Salomo for å tale til ham for Adonja. Kongen reiste seg for henne, bøyde seg ned for henne og satte seg på sin trone. Han satte også en trone for kongens mor, og hun satte seg ved hans høyre side.

Hun sa: «Jeg har en liten forespørsel å gjøre til deg. Avslå meg ikke.» Kongen svarte: «Be, min mor, for jeg vil ikke avslå deg.»

Så sa hun: «Gi Abisjag fra Sjunem til din bror Adonja som kone.»

Kong Salomo svarte moren: «Hvorfor ber du om Abisjag fra Sjunem til Adonja? Be om kongedømmet også, for han er jo min eldre bror, liksom for Abjatar presten og Joab, Srujas sønn.»

Kong Salomo sverget ved Herren, og sa: «Gud la det skje med meg, og verre enn det, om det ikke er Adonja som selv har talt dette imot sitt eget liv.

Like sant som Herren lever, han som har gitt meg tronen til min far David og har etablert meg som konge, som han har lovet, så skal Adonja dø i dag.»

Kong Salomo sendte Benaja, Jojadas sønn, som slo Adonja ned, og han døde.

Til Abjatar presten sa kongen: «Gå til Anatot, til dine egne marker. Du har fortjent døden, men jeg vil ikke drepe deg nå, fordi du bar Herrens, Guds ark, for min far David, og fordi du delte alle hans lidelser.»

Så fjernet Salomo Abjatar fra å være prest for Herren, for å oppfylle Herrens ord om Elis hus i Sjilo.

Ryktet nådde Joab, siden han hadde fulgt Adonja, men ikke Absalom. Joab flyktet til Herrens telt og grep tak i alterets horn.

Da Salomo fikk høre at Joab hadde flyktet til Herrens telt og satt ved alteret, sendte han Benaja, Jojadas sønn, med ordre om å drepe ham.

Benaja kom til Herrens telt og sa til Joab: «Dette sier kongen: ‘Kom ut!’» Men Joab svarte: «Nei, her vil jeg dø.» Så gikk Benaja tilbake til kongen med ordene Joab hadde sagt.

Kongen sa til ham: «Gjør som han har sagt. Drep ham der og begrav ham. Så vil du fjerne skyld for blodet som Joab har utøst uten grunn, fra meg og min fars hus.

Herren vil gjengjelde hans uskyldige blod på hans hode, ettersom han drepte to menn, mer rettferdige og bedre enn han selv, nemlig Abner, Ners sønn, og Amasa, Jeters sønn, uten min far Davids viten.

Deres blod skal for alltid komme tilbake på Joabs og hans etterkommeres hode, mens Herren gir evig fred over David, hans etterkommere, hans hus og hans trone.

Da gikk Benaja, Jojadas sønn opp, slo Joab i hjel og begravde ham i hans hus i ørkenen.

Kongen satte Benaja, Jojadas sønn, som overhode over hæren i Joabs sted, og kongen satte Sadok som prest i stedet for Abjatar.

Kongen sendte bud etter Sjim'i og sa til ham: «Bygg et hus til deg i Jerusalem, bo der, og dra ikke herfra til noen side.

For den dagen du går over Kidron-bekken, skal du dø, og ditt blod vil komme over ditt eget hode.»

Sjim'i svarte kongen: «Konge, slik du har sagt, slik skal din tjener gjøre.» Sjim'i ble boende i Jerusalem i mange dager.

Men etter tre år rømte to av Sjim'is tjenere til Akisj, Maakas sønn, kongen i Gat. Det ble sagt til Sjim'i: «Se, dine tjenere er i Gat.»

Da sto Sjim'i opp, salte eselet sitt og dro til Gat for å lete etter sine tjenere. Så vendte han tilbake med dem.

Men det ble meldt Salomo at Sjim'i hadde gått fra Jerusalem til Gat og kommet tilbake.

Kongen sendte bud etter Sjim'i og sa til ham: «Sverget jeg ikke til deg ved Herren, og advarte deg: ‘Den dagen du drar ut og går hit eller dit, skal du dø’. Og du sa til meg: ‘Godt, jeg forstår’?

Hvorfor har du da ikke holdt din ed ved Herren og den befaling jeg ga deg?»

Kongen sa til Sjim'i: «Du vet selv all den ondskapen ditt hjerte kjenner til at du gjorde mot min far David. Derfor skal Herren gjengjelde din ondskap på ditt eget hode.

Men kong Salomo skal være velsignet, og Davids trone skal stå fast for Herren for alltid.»

Så ga kongen befaling til Benaja, Jojadas sønn, og han drog av sted og slo Sjim'i i hjel. Så ble riket godt etablert i Salomos hender.