I tre år var det ingen krig mellom Aram og Israel.

I det tredje året dro Joasjafat, kongen av Juda, ned til kongen av Israel.

Kongen av Israel sa til tjenerne sine: 'Vet dere ikke at Ramot i Gilead er vårt, men vi sitter stille uten å ta det fra kongen av Aram?'

Han spurte Joasjafat: 'Vil du bli med meg for å gå til krig mot Ramot i Gilead?' Joasjafat svarte kongen av Israel: 'Jeg er som du, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester.'

Joasjafat sa til kongen av Israel: 'La oss spørre Herren først i dag.'

Kongen av Israel samlet de omkring fire hundre profetene og spurte dem: 'Skal jeg dra mot Ramot i Gilead for å kjempe, eller skal jeg la være?' De svarte: 'Dra opp, for Herren vil gi det i kongens hånd.'

Men Joasjafat spurte: 'Er det ikke her en profet for Herren, så vi kan spørre Herren gjennom ham også?'

Kongen av Israel sa til Joasjafat: 'Det er én mann igjen som vi kan spørre Herren gjennom, men jeg hater ham fordi han aldri profeterer noe godt om meg, bare ondt. Det er Mika, sønn av Jimla.' Joasjafat sa: 'La ikke kongen si det slik.'

Da kalte kongen av Israel på en hoffmann og sa: 'Hent snarere Mika, sønn av Jimla.'

Kongen av Israel og Joasjafat, kongen av Juda, satt i hver sin trone, iført sine kongelige klær, på treskingplassen ved inngangen til Samarias port. Alle profetene profeterte for dem.

Sikja, sønn av Kenana, hadde laget seg jernhorn og sa: 'Så sier Herren: Med disse skal du stange Aram til de er utryddet.'

Alle profetene profeterte på samme måte og sa: 'Dra opp mot Ramot i Gilead og seire, for Herren vil gi det i kongens hånd.'

Sendebudet som hadde gått for å hente Mika, sa til ham: 'Se, ordene til profetene enes om å gi kongen et godt svar. La ditt ord være som en av dem og tal godt.'

Mika svarte: 'Så sant Herren lever, det Herren sier til meg, det skal jeg tale.'

Da han kom til kongen, sa kongen til ham: 'Mika, skal vi dra til Ramot i Gilead for å kjempe, eller skal vi la være?' Han svarte: 'Dra opp og seire, for Herren skal gi det i kongens hånd.'

Kongen sa til ham: 'Hvor mange ganger skal jeg la deg sverge at du bare taler sannhet til meg i Herrens navn?'

Mika sa: 'Jeg så hele Israel spredt på fjellene som sauer uten hyrde, og Herren sa: De har ingen leder. La dem vende tilbake hver til sitt hus i fred.'

Da sa kongen av Israel til Joasjafat: 'Sa jeg ikke til deg at han aldri vil profetere noe godt om meg, bare ondt?'

Mika sa: 'Hør derfor Herrens ord. Jeg så Herren sitte på sin trone, og hele himmelens hær sto ved hans høyre og venstre side.

Herren sa: Hvem vil overtale Ahab til å dra opp og falle i Ramot i Gilead? Og den ene sa ditt, den andre datt.

Da gikk ånden frem og sto foran Herren og sa: Jeg skal overtale ham. Herren spurte: Med hva?

Han svarte: Jeg vil gå ut og være en løgnens ånd i alle hans profeters munn. Da sa Herren: Du skal overtale ham, og du skal lykkes. Gå ut og gjør det.

Så se, Herren har lagt en løgnånd i munnen på alle disse profetene dine. Herren har bestemt ondt mot deg.'

Sikja, sønn av Kenana, gikk bort og slo Mika på kinnet og spurte: 'Hvor gikk Herrens ånd fra meg for å tale til deg?'

Mika svarte: 'Se, du skal få se det den dagen du går inn i et rom i et rom for å gjemme deg.'

Kongen av Israel sa: 'Ta Mika og bring ham tilbake til Amon, byens høvding, og til kongens sønn Joasj.'

Si: Så sier kongen: Sett denne mannen i fengsel og la ham spise nødens brød og drikke nødens vann til jeg kommer tilbake i fred.'

Mika sa: 'Hvis du virkelig kommer tilbake i fred, da har ikke Herren talt gjennom meg.' Og han sa: 'Hør dette, alle dere folk.'

Kongen av Israel og Joasjafat, kongen av Juda, drog opp mot Ramot i Gilead.

Kongen av Israel sa til Joasjafat: 'Jeg vil kle meg ut og gå i kamp, men du ta på deg dine kongelige klær.' Så forkledde kongen av Israel seg og gikk i kamp.

Kongen av Aram bød sine vognmestere, tretti og to i tallet: 'Dere skal ikke kjempe mot liten eller stor, men bare mot kongen av Israel.'

Da vognmesternes høvitsmenn så Joasjafat, sa de: 'Dette må være kongen av Israel!' Så vendte de seg mot ham for å kjempe, men Joasjafat ropte ut.

Da vognmesternes høvitsmenn så at det ikke var kongen av Israel, vendte de seg bort fra ham.

Men en mann spente buen i sin villfarelse og traff kongen av Israel mellom ringene og brynene. Da sa han til sin vognstyrer: 'Vend deg og før meg ut av krigen, for jeg er såret.'

Striden ble hardere den dagen, og kongen ble støttet opp i vognen mot arameerne og døde om kvelden, mens blodet rant ut av såret i vognen.

Om kvelden gikk et rop gjennom hæren: 'Hver mann til sin by og hver mann til sitt land.'

Kongen døde og kom til Samaria, og de begravde kongen i Samaria.

Da de vasket vognen ved dammen i Samaria, slikket hundene hans blod, og hellerike kvinner vasket seg der, som Herren hadde talt.

Det som ellers er å fortelle om Ahabs gjerninger, alt det han gjorde, elfenbenshuset han bygde, og alle byene han bygde, det står skrevet i krønikeboken for Israels konger.

Så la Ahab seg til hvile hos sine fedre, og hans sønn Akasia ble konge etter ham.

Josefat, Asa's sønn, ble konge over Juda i Ahabs fjerde år som konge i Israel.

Jessafat var trettifem år gammel da han ble konge, og han regjerte tjuefem år i Jerusalem. Moren het Asuba og var datter av Silhi.

Han vandret på alle sine forfedres, Asas, veier og vek ikke fra dem. Han gjorde det som var rett i Herrens øyne.

Men offerhaugene ble ikke avskaffet. Folket fortsatte å ofre og brenne røkelse på dem.

Josefat holdt fred med kongen av Israel.

Det øvrige av Josefats gjerninger, alt det han gjorde, og hans kraft, står skrevet i krønikeboken for Judas konger.

Han utryddet de siste levninger av de tempelprostituerte som var igjen siden Asa's dager, hans far.

Det var ingen konge i Edom; en guvernør styrte landet.

Jesafat bygde skip til Tarsis for å reise til Ofir etter gull, men de kom aldri dit, for skipene ble ødelagt ved Esjon-Geber.

Da sa Akasia, Ahabs sønn, til Jesafat: 'La mine tjenere dra med dine i skipene.' Men Josefat ville ikke.

Josefat la seg til hvile hos sine fedre og ble begravet sammen med dem i sin far Davids by. Hans sønn Joram ble konge etter ham.

Akasia, Ahabs sønn, ble konge over Israel i Samaria i Josafats syttende år som konge over Juda, og han regjert i to år over Israel.

Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne. Han vandret på sin fars og mors vei og på Jarobeams, Nebats sønns, vei, han som fikk Israel til å synde.

Han dyrket Baal og bøyde seg for det, og han vakte Herrens Gud, Israels vrede, slik hans far hadde gjort.