Da samlet Salomo Israels eldste, alle stammehodene og lederne for Israels slekter hos seg i Jerusalem, for å føre Herrens paktsark fra Davids by, det vil si Sion.

Så kom alle Israels menn til kong Salomo i måneden etanim under høytiden, som er den sjuende måneden.

Da kom alle Israels eldste, og prestene bar arken.

De førte Herrens ark opp, sammen med møteteltet og alle de hellige karene som var i teltet, og prestene og levittene bar dem.

Kongen Salomo og hele Israels menighet som hadde samlet seg til ham, stod foran arken. De ofret så mange sauer og storfe at de ikke kunne telles eller regnes.

Prestene bar Herrens paktsark til dens sted, til det innerste rommet i tempelet, det helligste av det hellige, under kjerubenes vinger.

For kjerubene bredte sine vinger ut over arken slik at de dekket både arken og bærestengene ovenfra.

Stengene var så lange at endene kunne ses fra det hellige rom foran det innerste rommet, men de kunne ikke ses utenfra. De er der til denne dag.

Det var ingenting i arken bortsett fra de to steintavlene som Moses la der ved Horeb, der Herren inngikk pakt med Israels barn da de gikk ut av landet Egypt.

Da prestene gikk ut av det hellige riket, fylte skyen Herrens hus.

Prestene kunne ikke stå der og gjøre tjeneste på grunn av skyen, for Herrens herlighet fylte Herrens hus.

Da sa Salomo: "Herren har sagt at han vil bo i mørket.

Jeg har bygd et storslått hus for deg, et sted hvor du kan bo for alltid."

Så vendte kongen seg om og velsignet hele Israels forsamling mens hele Israels forsamling stod.

Og han sa: "Velsignet være Herren, Israels Gud, som med sin munn talte til min far David, og med sin hånd har oppfylt det han sa:

Fra den dag jeg førte mitt folk Israel ut av Egypt, har jeg ikke utvalgt noen by blant Israels stammer til å bygge et hus hvor mitt navn skal være. Men jeg valgte David til å være over mitt folk Israel.

Det var i min far Davids hjerte å bygge et hus for Herrens, Israels Guds navn.

Men Herren sa til min far David: "Det var godt ment at du ville bygge et hus for mitt navn.

Men det er ikke du som skal bygge huset, det er din sønn, som skal komme fra ditt eget kjødelige avkom, som skal bygge huset for mitt navn."

Og Herren har oppfylt sitt ord som han talte, for jeg har reist meg i stedet for min far David, og jeg har satt meg på Israels trone som Herren lovet, og jeg har bygd huset for Herrens, Israels Guds navn.

Der har jeg også stilt opp en plass for arken, hvor Herrens pakt er, den han gjorde med våre fedre da han førte dem ut av Egypt.

Så stod Salomo foran Herrens alter i nærvær av hele Israels forsamling og løftet hendene mot himmelen.

Han sa: "Herre, Israels Gud, det finnes ingen Gud som deg i himmelen ovenover eller på jorden nedenunder, du holder pakt og viser nåde mot dine tjenere som vandrer for ditt ansikt av hele sitt hjerte.

Du har holdt dine tjenere David, min far, det du lovet ham. Ja, med munnen talte du det, og med hånden har du oppfylt det, slik som det er i dag.

Og nå, Herre, Israels Gud, hold din tjener David, min far, det du lovet ham da du sa: "Det skal aldri mangle en mann for deg som sitter på Israels trone for mitt ansikt, hvis bare dine etterkommere tar vare på sin vei, så de vandrer for mitt ansikt som du har vandret."

Og nå, Israels Gud, la ditt ord som du har talt til din tjener David, min far, bli bekreftet.

Men vil Gud virkelig bo på jorden? Se, himlene og himlenes himmel kan ikke romme deg, enn si dette huset som jeg har bygd.

Men vend deg til din tjeners bønn og hans begjæring, Herre min Gud, og hør det rop og den bønn som din tjener ber til deg i dag.

La dine øyne være åpne mot dette huset natt og dag, mot det stedet du har sagt at ditt navn skal være der, så du hører bønnen din tjener ber mot dette stedet.

Hør din tjeners bønn og ditt folk Israels bønn når de ber mot dette stedet. Ja, hør fra ditt boligsted, fra himmelen, og når du hører, så tilgi!

Når noen synder mot sin neste og må sverge en ed og får edens forbannelse, når denne ed blir lagt foran ditt alter i dette huset,

så hør i himmelen og grip inn, døm mellom dine tjenere, døm den skyldige skyldig og la hans handlinger komme tilbake på hans eget hode, rettferdiggjør den rette og gi ham etter hans rettferdighet.

Om ditt folk Israel blir slått av fienden fordi de har syndet mot deg, men de vender om til deg og bekjenner ditt navn og ber og bønnfaller deg i dette huset,

da hør i himmelen og tilgi ditt folk Israels synd og før dem tilbake til det landet du gav deres fedre.

Når himmelen holdes lukket og det ikke er regn, fordi de har syndet mot deg, men de ber mot dette stedet og bekjenner ditt navn og vender om fra sin synd, fordi du har ydmyket dem,

da hør i himmelen og tilgi dine tjeneres og ditt folk Israels synd. Lær dem den gode vei som de skal vandre på, og send regn over ditt land, som du har gitt ditt folk til arv.

Når det er sult i landet, pest, kornrust, meldugg, gresshoppesvermer eller larver når fienden beleirer dem i en av deres byer, når det er noen plage eller sykdom,

så hva enn bønnen eller påkallelsen måtte være fra hvilket som helst menneske eller fra hele ditt folk Israel, når de kjenner hver sitt hjertes plage og rekker ut sine hender mot dette huset,

hør da i himmelen, din boligplass, og tilgi, grip inn, gi hver etter alle sine veier, du som kjenner hvert hjertes innerste tanker, for du, du alene kjenner alle menneskebarnes hjerter.

Så dine barn vil frykte deg alle de dager de lever i det landet du har gitt våre fedre.

Og også for den fremmede som ikke er av ditt folk Israel, men kommer fra et fjernt land for ditt navns skyld,

for de vil høre om ditt store navn, din sterke hånd og din utstrakte arm, når de kommer og ber mot dette huset,

da hør i himmelen, din boligplass, og gi dem alt de roper ut til deg om, slik at alle jordens folk kan kjenne ditt navn og frykte deg, som ditt folk Israel gjør, og slik at de vet at ditt navn er nevnt over dette huset som jeg har bygd.

Når ditt folk drar ut til krig mot sine fiender på den vei du sender dem på, og de ber til Herren mot byen du har valgt og det huset jeg har bygd for ditt navn,

så hør i himmelen deres bønn og begjæring og ta deg av deres sak.

Hvis de synder mot deg – for det er ikke noe menneske som ikke synder – og du blir vred på dem og gir dem over til fienden som fører dem bort som fanger til deres fiendeland, fjernt eller nær,

men så vender de om i sitt hjerte i det landet de er bortført til, og bønnfaller deg i landet til fangevokterne sine, og sier: "Vi har syndet, vi har gjort ille, vi har handlet urettferdig",

og med hele sitt hjerte og hele sin sjel vender seg til deg i fiendelandet til deres fiender som har tatt dem til fange, og ber til deg mot deres land som du gav fedrene deres, byen som du har valgt, og huset jeg har bygd for ditt navn,

da hør i himmelen, din boligplass, deres bønn og begjæring, og ta deg av deres sak.

Tilgi ditt folk det de har syndet mot deg og alle overtredelsene de har gjort mot deg. Gi dem medfølelse fra dem som har holdt dem fanget, så de er barmhjertige mot dem.

For de er ditt folk og din arv, som du førte ut av Egypt, ut av jernovnen.

La dine øyne være åpne mot din tjeners og ditt folk Israels begjæring, så du hører på dem hver gang de roper til deg.

For du har skilt dem ut fra alle andre folkeslag på jorden til din arv, slik du sa ved Moses, din tjener, da du tok våre fedre ut av Egypt, Herre Gud.

Da Salomo hadde fullført hele denne bønnen og begjæringen til Herren, stod han opp fra Herrens alter, der han hadde knelt med sine hender strukket ut mot himmelen.

Han reiste seg og velsignet hele Israels forsamling med høy røst, mens han sa:

"Velsignet være Herren, som har gitt sitt folk Israel hvile, slik som han lovet. Ikke en eneste av hans gode løfter som han gav ved Moses, sin tjener, har falt til jorden.

Må Herren vår Gud være med oss, slik han var med våre fedre. La ham ikke forlate oss eller overlate oss.

Så vi vender våre hjerter til ham for å gå på alle hans veier og holde hans bud, lover og forskrifter som han gav våre fedre.

Må disse ordene, som jeg har bedt til Herren, være nær Herren vår Gud dag og natt slik at han ivaretar sin tjeners og sitt folk Israels rett hver dag som den er.

Så alle folkeslag på jorden kan vite at Herren er Gud, det er ingen annen.

Derfor, la deres hjerter være helt med Herren vår Gud, så dere kan følge hans lover og holde hans bud, slik dere gjør nå.

Deretter ofret kongen og hele Israel med ham offer foran Herren.

Salomo ofret fredsoffer, tjue tusen storfe og hundre og tjue tusen sauer til Herren. Slik innviet kongen og hele Israels folk Herrens hus.

Samme dag helliget kongen den sentrale delen av forgården som var foran Herrens hus, fordi der måtte de ofre brennofferet, grødeofferet og fettet fra fredsofferet, for bronsealteret foran Herren var for lite til å romme alle brennofferene, grødeofferene og fettet fra fredsofferene.

Og Salomo feiret høytiden på den tiden med hele Israel, en stor forsamling fra Lebo-Hamat til Egypt-elven, foran Herren vår Gud, i sju dager og sju dager, i fjorten dager.

På den åttende dagen sendte han folket av gårde, og de lovpriste kongen og gikk tilbake til teltene sine, full av glede og takknemlighet for all den godhet som Herren hadde vist mot David, hans tjener, og mot sitt folk Israel.