Da Salomo var ferdig med å bygge Herrens hus og kongens hus, samt alt det Salomo ønsket å gjøre,

åpenbarte Herren seg for Salomo en annen gang, som Han hadde gjort i Gibeon.

Og Herren sa til ham: Jeg har hørt din bønn og din ydmyke anmodning, som du har fremført for meg. Jeg har helliget dette huset som du har bygd, for å sette mitt navn der for alltid. Mine øyne og mitt hjerte skal være der alle dager.

Og du, hvis du vandrer fremfor meg, slik som din far David vandret, med et helt hjerte og med rettferdighet, for å gjøre alt det jeg har befalt deg, og holder mine forskrifter og dommer,

så vil jeg befeste din kongelige trone over Israel for alltid, slik jeg lovet din far David, da jeg sa: Det skal aldri mangle en mann av din ætt på Israels trone.

Men hvis dere vender dere bort fra å følge meg, dere eller deres barn, og ikke holder mine bud og forskrifter som jeg har gitt dere, men går bort og dyrker andre guder og faller ned for dem,

da vil jeg utrydde Israel fra landet som jeg har gitt dem, og dette huset som jeg har helliget for mitt navn, vil jeg kaste bort fra mitt åsyn. Israel skal bli til et ordspråk og et hånord blant alle folkeslag.

Og dette huset skal bli en ruin. Alle som går forbi vil undres og plystre i forbauselse og si: Hvorfor har Herren gjort slik mot dette land og dette hus?

Og de skal svare: Fordi de forlot Herren deres Gud, som førte deres fedre ut av landet Egypt, og de slo seg sammen med andre guder og tilbad dem og tjente dem. Derfor har Herren ført all denne ulykken over dem.

Etter de tjue år det hadde tatt Salomo å bygge de to husene – Herrens hus og kongens hus –

gav kong Salomo tjue byer i Galilea til Hiram, kongen i Tyrus, som hadde hjulpet Salomo med seder- og sypress tømmer og gull etter hans ønske.

Men da Hiram kom fra Tyrus for å se byene som Salomo hadde gitt ham, likte han dem ikke.

Han sa: Hva er det for byer du har gitt meg, bror? Og han kalte dem Kabullandet, som det fortsatt heter i dag.

Hiram sendte til kongen et hundre og tjue talenter gull.

Dette er redegjørelsen for den tvangsarbeiderne som kong Salomo hadde satt til å bygge Herrens hus, sitt eget hus, Millo, Jerusalems mur, samt Hazor, Megiddo og Geser.

Farao, kongen av Egypt, hadde inntatt Geser og brent det ned og drept kanaanittene som bodde der, og han hadde gitt det som medgift til sin datter, Salomos kone.

Så bygde Salomo opp Geser og Nedre Bet-Horon,

og Ba'alat og Tadmor i ørkenen i landet,

og alle lagrene som Salomo hadde, byene for stridsvognene, og byene for hestene, samt alle de behagelige stedene han ønsket å bygge i Jerusalem, Libanon og hele det området han regjerte over.

Alle de menneskene som var igjen av amorittene, hetittene, perisittene, hivittene og jebusittene, som ikke var av Israels barn –

deres etterkommere som var igjen etter dem i landet fordi Israels barn ikke hadde kunnet utrydde dem – disse satte Salomo som trellarbeidere, som de fortsatt er den dag i dag.

Men av Israels barn gjorde Salomo ingen treller. De var stridsmenn, hans tjenere, hans høvdinger, hans vognkommandanter og lederne for hans stridsvogner og hester.

Dette var overhodene over de offiserene som styrte arbeidene: fem hundre og femtifem personer som styrte folkene som arbeidet.

Da faraos datter flyttet opp fra Davids by til det hus Salomo hadde bygd for henne, bygde han også Millo.

Tre ganger i året ofret Salomo brennoffer og fredsoffer på alteret som han hadde bygd for Herren, og han brant røkelse på det som lå foran Herrens åsyn. Slik fullførte han bygget av tempelet.

Kong Salomo bygde også skipsflåter i Esjon-Geber, som ligger nær Elot, ved bredden av Rødehavet i Edoms land.

Hiram sendte sine skipstjenere, erfarne sjøfolk, sammen med Salomos tjenere.

De seilte til Ofir og hentet der gull, fire hundre og tjue talenter, og brakte det til kong Salomo.