Filisterne samlet troppene sine til kamp, og de samlet seg ved Sokoh i Juda og slo leir mellom Sokoh og Aseka ved Efas-Dammin.

Saul og Israels menn var samlet og slo leir i Ela-dalen for å møte filisterne til kamp.

Filisterne sto på et fjell på den ene siden, og Israel sto på et fjell på den andre siden, med dalen imellom dem.

En kjempe ved navn Goliat fra Gat kom ut fra filisternes leir. Han var seks alen og et spekel høyt.

Han hadde en hjelm av bronse på hodet og var kledd i en skjellbrynje. Vekten av brynjen var fem tusen sjekel bronse.

Han hadde benskinner av bronse og et kastespyd av bronse mellom skuldrene.

Skaftet på spydet hans var som en veverbom, og spydspissen hans veide seks hundre sjekel jern. Skjoldbæreren gikk foran ham.

Goliat stilte seg fram og ropte til Israels hærer og sa: Hvorfor kommer dere ut og stiller opp til kamp? Er jeg ikke filisteren, og dere Sauls tjenere? Velg en mann som kan komme ned til meg.

Hvis han kan kjempe med meg og drepe meg, skal vi være deres tjenere. Men hvis jeg overvinner ham og dreper ham, skal dere være våre tjenere og tjene oss.

Filisteren sa: Jeg har i dag utfordret Israels hærer. Gi meg en mann, så skal vi kjempe sammen.

Da Saul og hele Israel hørte hva filisteren sa, ble de forferdet og var meget redde.

David var sønn av en efratitt fra Betlehem i Juda, som het Isai. Isai hadde åtte sønner, og han var gammel i Sauls dager, gammel inn i årene.

Isais tre eldste sønner hadde fulgt Saul i krigen. Navnene på de tre sønnene som dro i krigen, var Eliab, den førstefødte, Abinadab, den neste, og Sjamma, den tredje.

David var den yngste. De tre eldste fulgte Saul.

David dro ofte fram og tilbake fra Saul for å gjete sin fars sauer i Betlehem.

Filisteren kom fram morgen og kveld og stilte seg der i førti dager.

Isai sa til sin sønn David: Ta nå en efa ristet korn og disse ti brødene, og løp til brødrene dine i leiren.

Og ta med disse ti ferske ostene til høvdingen over tusen, se til brødrene dine og ta med noe fra dem som elddås.

Saul og de og alle Israels menn er i Ela-dalen og kjemper mot filisterne.

David reiste seg tidlig om morgenen, overlot sauene til ein gjeter, tok med seg det han hadde fått, og dro av sted, slik Isai hadde befalt ham. Han kom til vognborgen, akkurat da hæren gikk ut i stridsrop til kamp.

Israel og filisterne stilte seg opp bataljon mot bataljon.

David la fra seg det han hadde med seg, hos hærens utstyrsverger, løp til skytterlinjene, og spurte brødrene sine hvordan de hadde det.

Mens han snakket med dem, kom kjempen, filisteren Goliat fra Gat, foran linjene fra filisterne og sa det samme som før, og David hørte det.

Alle Israels menn, når de så mannen, flyktet for ham, for de var meget redde.

Israels menn sa: Ser dere den mannen som kommer opp? Han kommer for å håne Israel! Den som slår ham, vil kongen gi stor rikdom, gi ham sin datter og fri hans fars hus i Israel.

David snakket med mennene som sto nær ham og sa: Hva vil bli gjort for den mannen som slår filisteren og tar skammen bort fra Israel? For hvem er denne uomskårne filister som håner den levende Guds hær?

Folket svarte ham som før: Slik vil det bli gjort for den mannen som slår ham.

Da Eliab, hans eldste bror, hørte at han snakket med mennene, ble Eliab sint på David og sa: Hvorfor er du kommet ned hit? Til hvem lot du de fåreflokkene være i ørkenen? Jeg kjenner ditt overmot og ditt hjertes ondskap, for å se på kampen er du kommet!

David svarte: Hva har jeg gjort nå? Bare et spørsmål!

Så vendte han seg fra ham til en annen og gjentok samme spørsmål. Folket svarte ham som før.

Da ordene som David hadde sagt, ble hørt, fortalte de det for Saul, og han kalte ham til seg.

David sa til Saul: La ingen miste motet på grunn av ham. Din tjener vil gå og kjempe med denne filisteren!

Men Saul sa til David: Du kan ikke gå og kjempe mot denne filisteren, for du er bare en ung gutt, og han har vært en kriger fra sin ungdom.

David sa til Saul: Din tjener har vært sauegjeter for sin far. Når en løve eller en bjørn kom og tok et lam fra flokken,

gikk jeg etter den, slo den, og reddet lammet ut av dens munn. Når den sprang mot meg, grep jeg den i manken, slo den, og drepte den.

Din tjener har slått både løve og bjørn, og denne uomskårne filisteren skal bli som en av dem, fordi han har hånet den levende Guds hær!

David sa: Herren, som reddet meg fra løvens og bjørnens klør, skal redde meg fra denne filisterens hånd. Saul sa til David: Gå, og Herren være med deg!

Saul kledde David i sine egne klær, satte en bronsehjelm på hodet hans, og lot ham bære en brynje.

David spente sverdet utenpå klærne og prøvde å gå, men han hadde ikke prøvd det før. David sa til Saul: Jeg kan ikke gå med alt dette, for jeg har ikke prøvd det. Så tok David det av seg.

Han tok staven sin i hånden, valgte seg fem glatte steiner fra bekken, puttet dem i gjeterens veske og kastevåpenet sitt. Så gikk han mot filisteren.

Filisteren nærmet seg David, fulgt av mannen som bar skjoldet hans.

Da filisteren så og oppdaget David, foraktet han ham fordi han var en ung gutt, rødlett og vakker av utseende.

Filisteren sa til David: Er jeg en hund, siden du kommer mot meg med stokker? Så forbannet filisteren David ved sine guder.

Filisteren sa til David: Kom hit til meg, så skal jeg gi kjøttet ditt til himmelens fugler og markens dyr.

David svarte filisteren: Du kommer mot meg med sverd, spyd og lansen, men jeg kommer mot deg i navnet til Herrens Hærskare, Israels Gud, som du har hånet!

I dag skal Herren gi deg i min hånd, og jeg skal slå deg og ta hodet av deg. Og jeg skal gi likene til filisternes hær til himmelens fugler og jordens dyr, slik at hele jorden skal vite at det finnes en Gud i Israel.

Og hele denne forsamlingen skal vite at Herren ikke gir frelse gjennom sverd og spyd. For striden er Herrens, og han skal overgi dere i vår hånd.

Da filisteren gjorde seg klar til å angripe og nærmet seg, løp David raskt fram mot slaglinjen for å møte filisteren.

David stakk hånden i vesken, tok ut en stein, slynget den av gårde og traff filisteren i pannen. Steinen trengte inn i pannen, og han falt med ansiktet mot jorden.

Så vant David over filisteren med slynge og stein. Han slo filisteren og drepte ham, men David hadde ingen sverd i hånden.

David løp og stilte seg over filisteren, grep sverdet hans, trakk det ut av sliren og drepte ham ved å hugge av hodet hans. Da så filisterne at deres mester var død, sprang de sin vei.

Israels og Judas menn reiste seg, jublet og jaget filisterne til du kommer til Gat og til dørene i Ekron. Filisterne lå drept langs veien til Sjaraim, helt til Gat og Ekron.

Israels barn kom tilbake etter å ha jaget filisterne, og plyndret deres leir.

David tok hodet til filisteren og brakte det til Jerusalem, men han la våpnene hans i sitt telt.

Da Saul så David gå ut mot filisteren, spurte han Abner, hærføreren: Hvem er denne unge mannen, Abner? Og Abner svarte: Så sant du lever, konge, jeg vet det ikke.

Kongen sa: Spør hvem denne unge mannen er.

Da David kom tilbake etter å ha drept filisteren, tok Abner ham med til Saul, mens han hadde filisterens hode i hånden.

Saul spurte ham: Hvem er din far, unge mann? David svarte: Jeg er sønn av din tjener Isai fra Betlehem.