Da David hadde fullført samtalen med Saul, ble Jonatans sjel knyttet til Davids sjel, og Jonatan elsket ham som sitt eget liv.

Samme dag tok Saul David med seg og lot ham ikke lenger vende tilbake til sin fars hus.

Deretter inngikk Jonatan og David en pakt, fordi han elsket ham som sitt eget liv.

Jonatan tok av seg kappen han hadde på, og ga den til David, sammen med sin tunika, sverd, bue og belte.

David dro ut og hadde suksess i alt Saul sendte ham for å gjøre. Saul satte ham over krigsfolkene, og dette var godt likt av hele folket og Sauls tjenere.

Da de kom tilbake mens David vendte hjem etter å ha slått filisteren, kom kvinnene ut fra alle Israels byer for å synge og danse for kong Saul med tamburiner, glede og musikk.

Kvinnene sang i glede: "Saul har slått sine tusener, men David sine titusener."

Dette gjorde Saul meget sint, og han sa: "De gir David titusener, men meg bare tusener. Hva mer kan han få enn kongemakten?"

Fra den dagen og framover så Saul mistenksomt på David.

Neste dag kom en ond ånd fra Gud over Saul, og han profeterte i huset, mens David spilte på harpe som han pleide. Saul hadde en spyd i hånden.

Saul kastet spydet og sa: "Jeg skal kaste det på David og nagle ham til veggen." Men David undveg ham to ganger.

Saul fryktet David fordi Herren var med ham, men hadde forlatt Saul.

Derfor fjernet Saul David fra seg og gjorde ham til fører for tusen. David førte krigstogene og kom tilbake.

David hadde suksess i alt han gjorde, og Herren var med ham.

Da Saul så hvor stor framgang David hadde, ble han enda mer redd for ham.

Hele Israel og Juda elsket David, for det var han som gikk ut og kom inn for dem.

Saul sa til David: "Her er min eldste datter Merab. Henne skal du få til kone. Vær modig for meg og kjemp Herrens kriger." Saul tenkte: "La ikke min hånd være mot ham, men filisternes hånd."

David svarte Saul: "Hvem er jeg, og hva er min slekt i Israel, siden jeg skulle bli kongens svigersønn?"

Men da tiden var inne for å gi Merab, Sauls datter, til David, ble hun gitt til Adriel fra Mehola til kone.

Men Mikal, Sauls datter, elsket David. Da Saul fikk høre det, så han det som en god ting.

Saul tenkte: "Jeg skal gi henne til ham for at hun kan være en snare for ham, og filisternes hånd kan være mot ham." Så sa Saul til David: "I dag skal du bli min svigersønn for den andre gangen."

Saul sendte sine tjenere for å tale i hemmelighet til David og si: "Kongen holder av deg, og alle hans tjenere elsker deg. Bli nå kongens svigersønn."

Sauls tjenere talte slik i Davids ører. Men David svarte: "Synes dere det er en liten sak å bli kongens svigersønn, når jeg er en fattig og ubetydelig mann?"

Sauls tjenere fortalte ham hva David hadde sagt.

Saul sa da: "Slik skal dere si til David: Kongen ønsker ikke medgift, men hundre filisterforhuder, som hevn over kongens fiender." Saul tenkte å få David drept av filisterne.

Da hans tjenere fortalte David dette, likte David tanken på å bli kongens svigersønn. Tide var ikke ute ennå.

David dro ut med sine menn og drepte to hundre filistere. Han brakte forhudene til kongen for å bli kongens svigersønn. Da ga Saul ham sin datter Mikal til kone.

Saul så og skjønte at Herren var med David, og at Mikal, Sauls datter, elsket ham.

Saul fryktet David enda mer og ble Davids fiende for alltid.

Førerne blandt filisternes hær dro ut i krig, og hver gang de gjorde det, hadde David mer hell enn alle Sauls tjenere, så hans navn ble høyt ansett.