Hanna ba, og hun sa: Mitt hjerte gleder seg i Herren, min kraft er opphøyd i Herren. Munnen er vidåpen mot fiendene, for jeg fryder meg i din frelse.

Ingen er hellig som Herren, for det finnes ingen utenom deg. Ingen klippe er som vår Gud.

Slutt med å tale stolte ord, la ikke arroganse komme ut av deres munn. For Herren er en Gud som vet alt, og handlinger blir veid av ham.

Heltenes bue er brutt, men de som snubler har fått styrke.

De mette må arbeide for brød, mens de sultne har fått hvile. Den barnløse føder sju, mens hun som hadde mange barn, visner bort.

Herren både dreper og gir liv, han sender ned til dødsriket og fører tilbake.

Herren gjør fattig og gir rikdom, han fornedrer og opphøyer.

Han reiser den fattige fra støvet, løfter den trengende fra asken, for å sette dem blant fyrster og gi dem en ærefull trone. For jordens grunnvoller tilhører Herren, og han har lagt verden på dem.

Han vokter sine frommes føtter, men de onde går til grunne i mørket; for ingen blir sterk av egen kraft.

Herrens motstandere blir slått i stykker, han tordner mot dem fra himmelen. Herren skal dømme jordens ender, han gir styrke til sin konge og opphøyer sin salvedes horn.

Elkana dro så hjem igjen til Rama, men gutten tjente Herren under presten Elis oppsyn.

Eli's sønner var onde menn. De kjente ikke Herren.

Prestenes skikk med folket var slik: Når noen ofret et slaktoffer, kom prestens tjener mens kjøttet kokte, med en trefork i hånden.

Han stakk den i kjelen, gryten, dunken eller pannen. Alt som gaffelen fikk opp, tok presten. Slik gjorde de med alle israelittene som kom dit til Sjilo.

Før de brente fettet, kom prestens tjener og sa til den som ofret: 'Gi meg kjøtt å steke til presten; han vil ikke ha kokt kjøtt fra deg, men rått.'

Hvis mannen sa: 'La dem brenne fettet først, så ta hva du vil,' svarte han: 'Nei! Gi det nå, ellers tar jeg det med makt.'

Derfor var de unges synd veldig stor for Herren, for de vanæret Herrens offer.

Men Samuel tjente Herren som en ung gutt, kledd i en lin efod.

Hans mor laget en liten kappe til ham og tok den med seg hver år når hun dro opp med mannen sin for å ofre det årlige offeret.

Eli velsignet Elkana og hans kone og sa: 'Måtte Herren gi deg avkom fra denne kvinnen i stedet for den han ba om til Herren.' Så dro de hjem igjen.

Herren ga oppmerksomhet til Hanna, hun ble gravid og fødte tre sønner og to døtre. Samuel vokste opp i Herrens nærhet.

Eli var veldig gammel, og han hørte om alt hans sønner gjorde mot hele Israel, og hvordan de lå med kvinnene som tjenestegjorde ved åpningen til møteteltet.

Han sa til dem: 'Hvorfor gjør dere disse tingene, for jeg hører om deres onde gjerninger fra hele folket?

Ikke så, mine sønner, for ryktet som jeg hører er ikke godt. Dere får Herrens folk til å overtre ordet.'

Om en mann synder mot en annen, kan Gud megle for ham. Men om en mann synder mot Herren, hvem kan be for ham?' Men de hørte ikke på faren, for Herren ønsket å la dem gå under.

Gutten Samuel vokste opp og ble ansett som god både av Herren og mennesker.

En Guds mann kom til Eli og sa: 'Så sier Herren: Jeg åpenbarte meg tydelig for din fars hus da de var i Egypt hos farao.

Jeg valgte ham blant alle Israels stammer for å være min prest, for å gå opp til mitt alter, for å brenne røkelse og bære efod for meg. Jeg ga din fars hus alle Israels ofre.

Hvorfor tramper dere på mine slaktoffer og gaver som jeg har befalt i min bolig? Hvorfor ærer du dine sønner mer enn meg ved å fete dere med de fineste delene av alle offergaver fra mitt folk Israel?

Derfor sier Herren, Israels Gud: Jeg sa at din husstand og din fars hus ville vandre for mitt ansikt for alltid. Men nå sier Herren: Det være langt fra meg, for de som ærer meg, vil jeg ære, og de som forakter meg, blir foraktet.

Se, dager kommer da jeg vil kutte av din styrke og din fars slekt, slik at det ikke vil være noen gammel mann i ditt hus.

Du vil se nød i min bolig, men til tross for alt det gode jeg gjør for Israel, skal det aldri være en gammel mann i ditt hus.

Men en mann som jeg ikke kutter av fra alteret mitt, skal gråte ut sine øyne og fortvile sin sjel, men alt ditt hus vil dø i en manns blomst.

Og dette skal være tegnet for deg som kommer over dine to sønner, Hofni og Pinehas: Begge skal dø på samme dag.

Jeg vil reise opp for meg en trofast prest som vil gjøre etter mitt hjerte og ønske. Jeg vil bygge ham et sikkert hus, og han skal alltid vandre for mitt salvede.

Og alle som blir igjen i ditt hus, vil komme og bøye seg for ham for en sølvmynt og et stykke brød, og si: 'Sett meg i en av prestens posisjoner, så jeg kan få et stykke brød å spise.'