David flyktet fra Na'ot ved Rama og kom til Jonatan. Han spurte: 'Hva har jeg gjort? Hva er min overtredelse og synd overfor din far siden han prøver å ta mitt liv?'.

Jonatan svarte: 'På ingen måte, du skal ikke dø. Se, min far gjør ikke noe enten stort eller smått uten å avsløre det for meg. Hvorfor skulle min far skjule dette for meg? Det er ikke slik!'.

David sverget og sa: 'Din far vet med sikkerhet at jeg har funnet nåde i dine øyne. Derfor sier han: «La ikke Jonatan få vite dette, ellers vil han bli bedrøvet.» Men så sant Herren lever, og som du lever, det er bare et skritt mellom meg og døden!'.

Jonatan sa til David: 'Hva ønsker du at jeg skal gjøre for deg?'.

David sa til Jonatan: 'I morgen er det nymåne, og jeg bør sitte til bords med kongen. La meg gå bort og skjule meg på marken inntil den tredje kvelden'.

Hvis din far savner meg, si da: 'David har bedt meg om lov til å skynde seg til Betlehem, hans by, fordi det er en årlig offerfest for hele familien der'.

Hvis han sier: 'Det er godt,' vil tjenere ha det godt. Men hvis hans vrede vokser, vit da at han har onde hensikter.

Vis da din tjener nåde, for du har inngått Herrens pakt med din tjener. Men er det skyld hos meg, så drep meg du selv. Hvorfor føre meg til din far?

Jonatan svarte: 'På ingen måte! Hvis jeg med sikkerhet visste at min far hadde onde planer mot deg, ville jeg ikke da fortelle deg det?'.

David spurte Jonatan: 'Hvem skal fortelle meg om din far gir et hardt svar?'.

Jonatan sa til David: 'Kom, la oss gå ut på marken.' Så gikk de begge ut i marken.

Jonatan sa til David: 'Herren, Israels Gud, er mitt vitne. Jeg vil prøve min far på denne tid i morgen eller overmorgen. Hvis han har gode følelser mot David, skal jeg da ikke sende deg beskjed og gjøre deg kjent med det?

Måtte Herren gjøre, og også legge til seg for Jonatan, hvis min far finner det godt med ondskap mot deg, og jeg ikke forteller det og sender deg bort i fred. Måtte Herren være med deg, slik han har vært med min far.

Men hvis jeg fortsatt lever, vis meg Herrens godhet mens jeg lever, så jeg ikke dør.

Han skal aldri kutte ut sin godhet fra mitt hus, selv når Herren fjerner Davids fiender, hver eneste en fra jordens overflate.

Så inngikk Jonatan en pakt med Davids hus og sa: 'Måtte Herren kreve regnskap av Davids fiender.'.

Jonatan fikk igjen David til å sverge av kjærlighet til ham, fordi han elsket ham som seg selv.

Jonatan sa til ham: 'I morgen er det nymåne, og du vil bli savnet fordi setet ditt vil være tomt.

Den tredje dagen må du dra langt ned og komme til stedet hvor du gjemte deg sist, ved steinen Ezel.

Jeg vil skyte tre piler til siden, som om jeg skyter mot et mål.

Da skal jeg sende gutten og si: 'Gå, finn pilene.' Hvis jeg sier til gutten, 'Se, pilene er på denne siden av deg, ta dem,' kom da, for du har fred og det er ikke fare, så sant Herren lever.

Men hvis jeg sier til gutten, 'Se, pilene er bortenfor deg,' gå da bort, for Herren sender deg bort.

Og det er en sak mellom meg og deg. Se, Herren er mellom meg og deg for evig tid.

Så skjulte David seg på marken. Da nymånen kom, satte kongen seg til bords for å spise.

Kongen satt på sin vanlige plass ved veggen, og Jonatan reiste seg, da satt Abner ved hans side, men Davids plass var tom.

Saul sa ingenting den dagen, for han tenkte: 'Det har hendt ham noe, han er ikke ren, sikkert ikke ren.'.

Men dagen etter nymånen, da Davids plass fortsatt var tom, sa Saul til sin sønn Jonatan: 'Hvorfor har ikke Isais sønn kommet til måltidet, verken i går eller i dag?'.

Jonatan svarte Saul: 'David ba meg om å tillate seg å gå til Betlehem'.

Han sa: 'La meg gå, for vår familie har et offer i byen, og min bror har beordret meg til å være der. Hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, la meg da gå og se brødrene mine.' Av denne grunn har han ikke kommet til kongens bord.

Da flammer Sauls sinne opp mot Jonatan, og han sa: 'Du opprørs sønn, vet jeg ikke at du har valgt Isais sønn til din egen skam og til skammen over din mors skam?'.

Så lenge Isais sønn lever på jorden, vil verken du eller ditt kongedømme bli sikkert. Send nå og hent ham til meg, for han må dø.

Jonatan svarte sin far Saul og sa: 'Hvorfor må han dø? Hva har han gjort?'.

Men Saul kastet spydet mot ham for å treffe ham, og Jonatan forsto at det denne gang var en fast beslutning hos hans far å drepe David.

Jonatan reiste seg fra bordet i brennende sinne og spiste ikke noe den andre dagen av nymånen. Han var bedrøvet over David fordi hans far hadde vanæret ham.

Neste morgen gikk Jonatan ut på marken til det stedet han hadde avtalt med David, og en ung gutt gikk med ham.

Han sa til gutten: 'Løp og finn pilene som jeg skyter.' Mens gutten løp, skjøt han pilen over ham.

Gutten nådde stedet der pilen hadde falt, og Jonatan ropte etter ham: 'Er ikke pilen bortenfor deg?'.

Jonatan ropte til gutten: 'Skynd deg raskt, ikke stå stille.' Gutten samlet pilene og kom til sin herre.

Men gutten visste ingenting; kun Jonatan og David visste om saken.

Jonatan ga våpnene til gutten som var med ham, og sa: 'Gå, ta disse til byen.'.

Da gutten var gått, sto David opp fra sør, falt på ansiktet mot jorden og bøyde seg tre ganger. De kysset hverandre og gråt sammen, men David gråt mest.

Jonatan sa til David: 'Gå i fred, for vi har begge sverget i Herrens navn og sagt: «Herren skal være mellom meg og deg, mellom mine etterkommere og dine etterkommere for alltid».' Så dro David av sted, og Jonatan gikk tilbake til byen.