Og David fikk høre: «Filisterne har angrepet Ke'ila og plyndrer treskeplassene.»

Da spurte David Herren: «Skal jeg dra og slå disse filisterne?» Herren svarte David: «Dra, slå filisterne og berg Ke'ila.»

Men Davids menn sa til ham: «Her i Juda er vi redde, hvor mye mer om vi drar til Ke'ila mot filisternes hærstyrker.»

David spurte Herren igjen, og Herren svarte: «Dra ned til Ke'ila, for jeg vil gi filisterne i din hånd.»

David dro da med sine menn til Ke'ila, kjempet mot filisterne, tok deres buskap og gjorde et stort angrep. Slik befridde David innbyggerne i Ke'ila.

Da Ebjatar, sønn av Ahimelek, flyktet til David, hadde han en efod med seg til Ke'ila.

Saul fikk høre at David var i Ke'ila, og han sa: «Gud har utlevert ham til meg, for han har stengt seg inne i en by med porter og bommer.»

Saul mobiliserte hele hæren for å dra mot Ke'ila for å beleire David og hans menn.

David ble klar over at Saul planla å gjøre ondt mot ham. Han sa til Ebjatar, presten: «Bring hit efoden.»

David sa: «Herre, Israels Gud, jeg har hørt at Saul planlegger å komme til Ke'ila og ødelegge byen på grunn av meg.

Vil borgerne i Ke'ila overgi meg til ham? Vil Saul komme ned, slik som din tjener har hørt? Herre, Israels Gud, jeg ber deg, fortell din tjener.» Herren svarte: «Han vil komme ned.»

David spurte: «Vil borgerne i Ke'ila overgi meg og mine menn til Saul?» Herren svarte: «De vil overgi deg.»

Da dro David og hans menn, omkring seks hundre i tallet, ut fra Ke'ila og vandret omkring hvor de kunne. Og Saul ble fortalt at David hadde unnsluppet fra Ke'ila, så han oppga å dra dit.

David oppholdt seg i ørkenen på festningsstedene og bodde i fjellene i Zifs ørken. Saul lette etter ham hver dag, men Gud overgav ham ikke i Sauls hånd.

David visste at Saul hadde dratt ut for å lete etter ham for å ta livet av ham, og David befant seg i Zifs ørken i skogen.

Jonathan, Sauls sønn, dro til David i skogen og styrket hans hånd i Gud.

Han sa til ham: «Frykt ikke, for min far Sauls hånd skal ikke finne deg. Du skal bli konge over Israel, og jeg skal være nest etter deg. Dette vet også min far Saul.»

De to gjorde en pakt foran Herren. David ble værende i skogen, mens Jonathan dro hjem.

Men Zifittene dro opp til Saul i Gibea og sa: «David skjuler seg hos oss i festningene i skogen, på åsen Hakhila rett sør for Jesjimon.»

Nå, konge, dra ned når du ønsker, og vi skal overgi ham til deg.»

Saul svarte: «Velsignet være dere av Herren for at dere har vært medfølende mot meg.

Gå, finn ut mer, og oppdag hvor han har vært, og hvem som har sett ham der, for det er blitt meg fortalt at han er slu.

Undersøk alle de skjulte stedene hvor han kan være, og kom tilbake til meg med sikre opplysninger, så vil jeg dra med dere. Hvis han er i landet, vil jeg lete etter ham i alle Judeas klaner.»

De dro da opp til Saul i Zifs ørken. David og hans menn var i ørkenen Maon, i Arabah sør for Jesjimon.

Da Saul og hans menn dro av sted for å lete, fikk David høre det. Da drog han ned til klippen og ble værende i Maons ørken. Da hørte Saul det og forfulgte David i Maons ørken.

Saul gikk på den ene siden av fjellet, mens David med sine menn gikk på den andre siden av fjellet. David skyndte seg for å komme bort fra Saul, for Saul og hans menn omringet David og hans menn for å fange dem.

Men en budbringer kom til Saul og sa: «Skynd deg, for filisterne har angrepet landet.»

Saul måtte da avbryte jakten på David og dra for å møte filisterne. Derfor kalte de stedet Sela-Hammahlekoth.