David dro opp derfra og slo seg ned i fjellborgen ved En-Gedi.

Da Saul vendte tilbake fra jakten på filisterne, ble det fortalt ham: 'Se, David er i ørkenen ved En-Gedi.'

Saul tok tre tusen utvalgte menn fra hele Israel og dro for å lete etter David og hans menn ved steinbukkfjellet.

På veien kom han til sauekrøtter der det var en hule, og Saul gikk inn for å dekke sine føtter, mens David og hans menn satt lengst inne i hulen.

Davids menn sa til ham: 'Se, i dag er dagen Herren har talt om til deg: 'Se, jeg gir fienden i din hånd, så du kan gjøre med ham som du synes er bra.' Da reiste David seg og skar hemmelig av en flik av Sauls kappe.

Men etterpå slo Davids hjerte ham, fordi han hadde skåret fliken av Sauls kappe.

Han sa til sine menn: 'Måtte Herren forby meg å gjøre dette mot min herre, Herrens salvede, å legge hånd på ham, for han er Herrens salvede.'

David holdt sine menn tilbake med disse ordene og tillot dem ikke å angripe Saul. Saul reiste seg opp fra hulen og gikk sin vei.

Deretter stod David opp, gikk ut av hulen og ropte etter Saul: 'Min herre og konge!' Da så Saul seg tilbake, falt David ned med ansiktet mot jorden og bøyde seg.

David sa til Saul: 'Hvorfor hører du på de menneskene som sier: «Se, David søker å skade deg.»?

I dag har dine øyne sett at Herren overgav deg i min hånd i hulen. Noen rådet meg til å drepe deg, men jeg sparte deg og sa: 'Jeg vil ikke legge hånd på min herre, for han er Herrens salvede.'

Se, min far, se enda mer fliken av din kappe i min hånd. Da jeg skar fliken av din kappe, drepte jeg deg ikke. Erkjenn og se at det ikke er ondskap eller opprør i min hånd, og jeg har ikke syndet mot deg, men du forfølger min sjel for å ta den.

Måtte Herren dømme mellom meg og deg, og måtte Herren hevne meg på deg, men min hånd skal ikke være mot deg.

Som det gamle ordtaket sier: «Fra onde mennesker kommer det ondskap.» Men min hånd skal ikke være mot deg.

Etter hvem har Israels konge dratt ut? Etter hvem jager du? Etter en død hund, etter en loppe.

Måtte Herren være dommer og dømme mellom meg og deg. Måtte han se og føre min sak og utlemme meg fra din hånd.

Da David hadde fullført å tale disse ordene til Saul, sa Saul: 'Er dette din stemme, min sønn David?' Da brast Saul i gråt.

Han sa til David: 'Du er mer rettferdig enn jeg, for du har gjort godt mot meg, mens jeg har gjort ondt mot deg.

I dag har du gjort meg godt ved å fortelle hvordan du har spart meg, for når Herren overgav meg i din hånd, drepte du meg ikke.

Hvem finner sin fiende og lar ham gå trygt? Måtte Herren belønne deg med det gode for det du har gjort mot meg i dag.

Nå vet jeg at du vil bli konge og at kongedømmet over Israel vil stå fast i din hånd.

Sverg derfor til meg ved Herren at du ikke vil utrydde mine etterkommere eller slette mitt navn fra min fars hus.'

Så sverget David til Saul. Saul dro så hjem, men David og hans menn gikk opp i fjellborgen.