Samuel døde, og hele Israel samlet seg og sørget over ham. De begravde ham ved hans hjem i Rama. Deretter dro David ned til Parans ødemark.

Det var en mann i Maon som hadde sine eiendommer i Karmel. Han var meget rik, med tre tusen sauer og tusen geiter, og han var i ferd med å klippe sauene sine i Karmel.

Mannen het Nabal, og hans kone het Abigail. Hun var klok og vakker, men mannen var hardhjertet og ond i sin ferd. Han var en kalebitt.

David hørte i ødemarken at Nabal klippet sauene sine.

David sendte derfor ti unge menn og sa til dem: "Gå opp til Nabal i Karmel og hils ham i mitt navn med fred.

Si til ham: ‘Fred til deg, fred til ditt hus, og fred til alt du eier.

Nå har jeg hørt at du har saueklipping. Mens dine gjetere har vært sammen med oss, har vi ikke skadet dem, og de har ikke mistet noe hele tiden de har vært i Karmel.

Spør dine unge menn, så vil de fortelle deg. La derfor mine unge menn finne velvilje i dine øyne, for vi har kommet hit på en god dag. Gi hva du måtte ha på hånden til dine tjenere og til din sønn David.’"

Da Davids unge menn kom, sa de alt dette til Nabal i Davids navn, og de ventet.

Men Nabal svarte Davids tjenere: "Hvem er David, og hvem er Isais sønn? I disse dager er det mange tjenere som bryter ut fra sine herrer.

Skulle jeg ta mitt brød, mitt vann og mitt kjøtt jeg har slaktet til mine saueklippere, og gi det til menn som jeg ikke vet hvor kommer fra?"

Davids unge menn snudde da og vendte tilbake. Da de kom tilbake, fortalte de David alt som var blitt sagt.

David sa til mennene sine: «Spenn sverdene på dere!» Og de spente sverdene på seg. David spente også sitt sverd, og omtrent fire hundre mann fulgte David, mens to hundre ble igjen ved utstyret.

Samme tid advarte en av Nabals tjenere Abigail, Nabals kone: "David sendte bud fra ødemarken for å velsigne vår herre, men han avfeide dem.

Disse mennene var meget gode mot oss. Vi ble aldri skadet, og vi mistet ingenting så lenge vi var sammen med dem mens vi var på markene.

De var en mur for oss, både natt og dag, så lenge vi holdt på med å gjete flokken deres.

Tenk derfor etter hva du kan gjøre, for ondt er besluttet mot vår herre og hele hans hus. For han er en udugelig mann, ingen kan snakke med ham.»

Abigail handlet raskt og tok to hundre brød, to skinnsekker med vin, fem ferdiglagde sauer, fem bucketter med ristet korn, hundre klaser rosiner og to hundre kaker av pressede fikener, og lastet dem på eslene.

Hun sa til sine tjenere: «Gå foran meg, se, jeg kommer etter dere,» men hun fortalte det ikke til sin mann Nabal.

Da Abigail red på eselet og kom ned i dekningen av berget, kom David og hans menn ned imot henne, og hun møtte dem.

David hadde sagt: «Helt forgjeves har jeg beskyttet alt som denne mannen eier i ødemarken. Ingen ting er blitt borte av hans eiendeler, men han har gjengjeldt meg godt med ondt.

Måtte Gud gjøre med Davids fiender dette og mer til hvis jeg lar én mann bli tilbake av dem som urinerer mot veggen, før morgengry.»

Da Abigail så David, steg hun brått av eselet, kastet seg ned foran David med ansiktet mot jorden og bøyde seg for ham.

Hun kastet seg ned ved hans føtter og sa: «La skylden være min, herre. La din tjener få tale til deg, hør din tjeners ord.

Vær så snill, herre, ikke legg merke til denne verdiløse mannen Nabal. For som han heter, slik er han. Nabal er hans navn, og dårskap bor i ham. Men jeg, din tjener, så ikke de unge mennene som du, min herre, sendte.

Nå, herre, så sant Herren lever, og så sant din sjel lever, Herren har hindret deg fra å komme med blodskyld og fra selv å ta hevn. Måtte dine fiender og de som søker å skade min herre, bli som Nabal.

La denne gaven som din tjener har brakt til min herre, gis til de unge menn som følger herren min.

Tilgi din tjeners overtredelse. For Herren vil uten tvil gi min herre et varig hus, siden du kjemper Herrens kamper, og ingen ondskap finnes i deg så lenge du lever.

Skulle noen stå opp og forfølge deg og søke ditt liv, da skal min herres liv være innbundet i livets bunt hos Herren din Gud, mens dine fienders liv skal han slynge bort som ved en slynge.

Når Herren gir min herre all den nødvendige godhet og gjør deg til fyrste over Israel,

Da skal det ikke være noen ruin for herren min eller hjertesorger fra å ha utøst uskyldig blod eller tatt hevn. Når Herren gjør godt mot min herre, husk da din tjenestekvinne.»

David svarte Abigail: «Velsignet er Herren, Israels Gud, som i dag sendte deg for å møte meg.

Velsignet er din dømmekraft, og velsignet er du som har hindret meg i dag fra å komme med blodskyld og fra å frelse meg selv.

For så sant Herren lever, Israels Gud, som har holdt meg tilbake fra å skade deg, hvis du ikke hadde skyndt deg og kommet meg i møte i dag, da ikke en mann ville ha blitt tilbake i Nabals hus ved morgengry, som gjør vannlatning mot veggen.»

Så tok David imot fra henne det hun hadde brakt, og sa til henne: «Dra i fred til ditt hus, se, jeg har hørt din stemme og har sett velvilje til deg.»

Da Abigail kom tilbake til Nabal, holdt han et gjestebud i sitt hus, som hos en konge. Nabal var i godt humør og svært beruset, så hun fortalte ham ingenting, verken lite eller stort, før morgengryet.

Da morgenen kom, og alkoholen hadde fordampet fra Nabal, fortalte hans kone ham disse sakene. Hans hjerte ble lammet, og han ble som en stein.

Omkring ti dager etter slo Herren Nabal, og han døde.

Da David hørte at Nabal var død, sa han: «Velsignet er Herren som har forsvart min ære fra Nabals hån, og som har holdt sin tjener borte fra det onde. Herren har latt Nabals ondskap komme over hans eget hode.» Så sendte David bud for å fri til Abigail for å få henne som sin kone.

Da Davids tjenere kom til Abigail i Karmel, talte de til henne og sa: «David har sendt oss til deg for å ta deg som hans hustru.»

Hun reiste seg, bøyde seg med ansiktet mot jorden og sa: «Se, din tjenestekvinne er klar til å vaske føttene til min herres tjenere.»

Abigail skyndte seg og steg på eselet, ledsaget av fem av sine tjenestepiker. Hun fulgte etter Davids utsendinger og ble hans kone.

David tok også Ahinoam fra Jisre'el, og begge disse kvinnene ble hans koner.

Men Saul hadde gitt sin datter Mikal, Davids hustru, til Palti, sønn av Laish fra Gallim.