På den tiden samlet filisterne sine hærer for å føre krig mot Israel. Og Akisj sa til David: 'Du må vite at du og folkene dine skal dra ut i hæren sammen med meg.'

David svarte Akisj: 'Da skal du få se hva din tjener kan gjøre.' Og Akisj sa til David: 'Godt, jeg vil gjøre deg til min livvakt for alltid.'

Samuel var død, og hele Israel hadde sørget over ham og begravd ham i Rama, hans egen by. Saul hadde fjernet åndemanerne og spåmennene fra landet.

Filisterne samlet seg, kom og slo leir i Shunem. Saul samlet hele Israel, og de slo leir på Gilboa.

Da Saul så filisternes leir, ble han redd og hans hjerte skalv av frykt.

Saul spurte Herren, men Herren svarte ham ikke, verken ved drømmer eller ved urim eller ved profeter.

Da sa Saul til tjenerne sine: 'Finn en kvinne som kan mane frem ånder for meg, så jeg kan gå til henne og søke råd hos henne.' Tjenerne svarte: 'Det finnes en kvinne som kan åndemaning i En-Dor.'

Saul kledde seg da i andre klær for å forkle seg, og han dro av sted sammen med to menn. De kom til kvinnen om natten, og han sa: 'Vennligst, man frem en ånd for meg ved åndemaning og få frem den jeg sier til deg.'

Kvinnen svarte: 'Du vet jo hva Saul har gjort, hvordan han har utryddet åndemanerne og spåmennene fra landet. Hvorfor legger du en snare for meg og vil få meg drept?'

Saul sverget til henne ved Herren og sa: 'Så sant Herren lever, det skal ikke komme noe straff over deg for dette.'

Kvinnen spurte: 'Hvem skal jeg mane frem for deg?' Han sa: 'Mane frem Samuel for meg.'

Da kvinnen så Samuel, satte hun i et høyt skrik og sa til Saul: 'Hvorfor har du lurt meg? Du er jo Saul!'

Kongen sa til henne: 'Vær ikke redd! Fortell meg hva du ser.' Kvinnen sa til Saul: 'Jeg ser et guddommelig vesen stiger opp fra jorden.'

Han spurte: 'Hvordan ser han ut?' Hun svarte: 'Det er en gammel mann som stiger opp, og han bærer en kappe.' Saul skjønte at det var Samuel, han bøide seg med ansiktet mot jorden og tilba.

Samuel sa til Saul: 'Hvorfor har du uroet meg ved å mane meg frem?' Saul svarte: 'Jeg er i stor nød. Filisterne kjemper mot meg, og Gud har vendt seg bort fra meg og svarer meg ikke mer, verken ved profeter eller drømmer. Derfor har jeg kalt på deg, så du kan gjøre kjent for meg hva jeg skal gjøre.'

Samuel sa: 'Hvorfor spør du meg når Herren har vendt seg bort fra deg og blitt din fiende?'

Herren har gjort med deg som han talte gjennom meg. Herren har revet riket ut av dine hender og gitt det til din nabo, David.

Fordi du ikke adlød Herren og ikke utførte hans glødende vrede mot Amalek, derfor har Herren i dag gjort dette mot deg.

Herren vil også gi Israel sammen med deg i filisternes hender, og i morgen skal du og dine sønner være med meg. Også Israels leir vil Herren gi i filisternes hender.'

Da falt Saul straks full lengde til jorden, fylt av frykt for Samuels ord. Det var ikke noen styrke i ham, for han hadde ikke spist noe brød hele dagen og natten.

Kvinnen kom til Saul, og da hun så hvor skjelven han var, sa hun til ham: 'Din tjenestekvinne har lyttet til deg. Jeg satte mitt liv på spill og adlød de ordene du sa til meg.'

Nå ber jeg deg også lytte til din tjenestekvinne. La meg sette frem litt brød for deg, spis det så du får styrke når du skal dra din vei.'

Men han nektet og sa: 'Jeg vil ikke spise.' Men hans tjenere, sammen med kvinnen, presset ham, og han lyttet til dem. Han reiste seg fra jorden og satte seg på sofaen.

Kvinnen hadde en gjøkalv hjemme og skyndte seg og slaktet den. Hun tok mel, knadde det og bakte usyrede brød.

Hun satte det fremfor Saul og hans tjenere, og de spiste. Så reiste de seg og dro bort den natten.