Og Samuels ord nådde hele Israel. Israel dro ut for å møte filisterne i krig. De slo leir ved Eben-Eser, mens filisterne leiret seg ved Afek.

Filisterne stilte opp mot Israel, og da slaget brøt ut, ble Israel beseiret av filisterne, som drepte omkring fire tusen menn på slagmarken.

Da folket kom tilbake til leiren, spurte Israels eldste: «Hvorfor lot Herren oss bli beseiret i dag av filisterne? La oss hente Herrens paktsark fra Sjilo, så den kan være med oss og redde oss fra våre fiender.»

Folket sendte bud til Sjilo, og de hentet derfra Herrens, hærskarenes Guds paktsark, som troner på kjerubene. Og der var Elis to sønner, Hofni og Pinehas, med Guds paktsark.

Da Herrens paktsark kom til leiren, jublet hele Israel med sådan kraft at jorden rystet.

Da filisterne hørte lyden av jubelen, spurte de: «Hva betyr denne mektige jubelen i hebreernes leir?» Da innså de at Herrens ark hadde kommet til leiren.

Filisterne ble redde, for de sa: «Gud er kommet til leiren.» De sa: «Ve oss, for slikt har ikke hendt før.

Ve oss! Hvem kan redde oss fra disse mektige guders hånd? Det er de gudene som slo egypterne med alle slags plager i ørkenen.

Vær sterke og oppfør dere som menn, filistere, ellers blir dere slaver for hebreerne som de har vært for dere. Vis dere som menn og kjemp!»

Og filisterne kjempet, og Israel ble beseiret igjen. De flyktet hver til sitt telt, og det var et svært stort nederlag – tretti tusen israelittiske fotfolk falt.

Og Guds ark ble tatt, og Elis to sønner, Hofni og Pinehas, døde.

En mann fra Benjamin løp fra slagmarken samme dag og kom til Sjilo med klærne revet itu og jord på hodet.

Da han kom, satt Eli på stolen ved veien med blikket rettet mot veien, for hans hjerte banket av angst for Guds ark. Da mannen kom for å fortelle det i byen, begynte hele byen å skrike.

Da Eli hørte lyden av skrikene, sa han: «Hva betyr denne larmen?» Mannen skyndte seg og kom og fortalte det til Eli.

Eli var nittiåtte år gammel og var blind, han kunne ikke se.

Mannen sa til Eli: «Jeg er den som kom fra slagmarken, og i dag har jeg flyktet fra slaget.» Og Eli spurte: «Hva skjedde, min sønn?»

Budbringeren svarte: «Israel flyktet for filisterne, og det har vært et stort nederlag blant folket. Dine to sønner, Hofni og Pinehas, er døde, og Guds ark er tatt.»

Da han nevnte Guds ark, falt Eli bakover fra stolen ved porten, brakk nakken og døde. Han var gammel og tung, og han hadde vært dommer i Israel i førti år.

Hans svigerdatter, Pinehas’ kone, var gravid og nær ved å føde. Da hun hørte nyhetene om at Guds ark var tatt, og at hennes svigerfar og mann var døde, bøyde hun seg og fødte, for riene kom over henne.

Mens hun var ved å dø, sa kvinnene som sto rundt henne: «Frykt ikke, for du har født en sønn!» Men hun svarte ikke og la ikke merke til det.

Hun kalte gutten Ikabod og sa: «Borte er Israels ære,» fordi Guds ark var tatt, og på grunn av hennes svigerfar og mann.

Hun sa: «Borte er Israels ære,» fordi Guds ark var tatt.