Verse 1
Herrens ark ble værende på filisternes mark i syv måneder.
Verse 2
Førstefilisterne kalte til seg prestene og spåmennene og spurte: Hva skal vi gjøre med Herrens ark? Fortell oss hvordan vi skal sende den tilbake til dens rette sted.
Verse 3
De sa: Hvis dere sender tilbake Israels Guds ark, må dere ikke sende den tom. Dere må gi ham en skyldoffer. Bare da vil dere bli helbredet og få vite hvorfor hans hånd ikke blir trukket tilbake fra dere.
Verse 4
De spurte: Hva slags skyldoffer skal vi gi ham? De svarte: Fem gylne byller og fem gylne mus, i henhold til antallet av filisternes herskere, for den samme plagen har rammet både alle dere og herskerne deres.
Verse 5
Lag bilder av deres byller og musene som har ødelagt landet, og gi Israels Gud ære. Kanskje han vil lette sin hånd over dere, deres guder og deres land.
Verse 6
Hvorfor skulle dere forherde deres hjerter som egypterne og farao gjorde? Var det ikke slik at da han hadde gjort under med dem, lot de dem dra bort, og de dro sin vei?
Verse 7
Nå må dere lage en ny vogn og ta to kuer som ammer, som aldri har båret åk. Spenn kuene for vognen, og ta kalvene deres tilbake til fjøset.
Verse 8
Sett Herrens ark på vognen, og legg gjenstandene av gull, som dere skal gi som skyldoffer, i en kiste ved siden av den. Så send den av sted.
Verse 9
Følg nøye med. Dersom den tar veien opp til Bet-Semes, mot sin egen grense, har han forårsaket denne store ulykken for oss. Hvis ikke, skal vi vite at det ikke var hans hånd som rammet oss, men at det skjedde ved en tilfeldighet.
Verse 10
Mennene gjorde slik. De tok to kuer som ammet og spente dem for vognen, men kalvene deres stengte de inne i fjøset.
Verse 11
De satte Herrens ark på vognen sammen med kisten med gylne mus og bildene av byllene deres.
Verse 12
Kyrne gikk rett fram, på veien mot Bet-Semes, langs landeveien. De gikk og rautet uten å vende seg til høyre eller venstre. Filisternes herskere fulgte etter dem, helt frem til grensen av Bet-Semes.
Verse 13
Bet-Semes-folkene var i ferd med å høste hvete i dalen. Da de så arken, gledet de seg over å se den.
Verse 14
Vognen kom til feltet der Josva fra Bet-Semes bodde, og der sto den. Der var en stor stein, og de kløvde veden fra vognen og ofret kyrne som brennoffer til Herren.
Verse 15
Levittene tok ned Herrens ark og kisten som var ved siden av den, der de gylne gjenstandene var, og satte dem på den store steinen. Mennene fra Bet-Semes ofret brennoffer og slaktet slaktoffer den dagen til Herren.
Verse 16
De fem filister-fyrstene så det og vendte tilbake til Ekron samme dag.
Verse 17
Dette er de gylne byllene som filisterne sendte som et skyldoffer til Herren: En for Asjdod, en for Gaza, en for Asjkalon, en for Gat og en for Ekron.
Verse 18
De gylne musene var etter antall av alle filisternes byer som tilhørte de fem fyrstene, både befestede byer og landsbyer. Den store steinen som de satte Herrens ark på, finnes fremdeles på feltet til Josva i Bet-Semes.
Verse 19
Men Herren slo noen menn fra Bet-Semes fordi de hadde sett på Herrens ark. Han slo sytti mann, blant femti tusen, og folket sørget fordi Herren hadde påført folket et stort slag.
Verse 20
Bet-Semes-mennene sa: Hvem kan stå for Herrens, denne hellige Guds, ansikt? Hvem skal arken flyttes til for å komme bort fra oss?
Verse 21
De sendte budbringere til innbyggerne i Kirjat-Jearim og sa: Filisterne har sendt Herrens ark tilbake. Kom ned og hent den opp til oss!