Asa gjorde det som var godt og rett i Herrens, hans Guds, øyne.

Han fjernet de fremmede altere og høydene, og han knuste steinstøttene og hogde ned Asjera-pålene.

Han befalte Juda å søke Herren, deres fedres Gud, og å følge loven og budene.

Han fjernet også høydene og solstolpene fra alle byene i Juda, og riket hadde fred under hans styre.

Han bygde befestede byer i Juda, for landet hadde fred. Ingen krig var mot ham i disse årene, fordi Herren ga ham ro.

Han sa til Juda: La oss bygge disse byene og omgi dem med murer, tårn, porter og bommer. Landet er fortsatt vårt, fordi vi har søkt Herren vår Gud. Vi har søkt ham, og han har gitt oss ro på alle kanter. Så de bygde, og det gikk dem vel.

Asa hadde en hær av menn fra Juda som bar skjold og spyd, tre hundre tusen, og fra Benjamin menn som bar skjold og spente buer, to hundre og åtti tusen. Alle disse var tapre krigere.

Mot dem kom Zera, kusjitten, med en hær på tusen tusen og tre hundre vogner, og de kom til Maresja.

Asa rykket ut mot ham, og de stilte opp til kamp i Sefata-dalen ved Maresja.

Så ropte Asa til Herren sin Gud og sa: Herre, det er ingenting for deg å hjelpe enten de sterke eller de uten kraft. Hjelp oss, Herre vår Gud, for vi stoler på deg, og i ditt navn går vi mot denne store mengden. Herre, du er vår Gud, la ikke mennesker få makt over deg.

Herren slo kusjittene for Asa og for Juda, og kusjittene flyktet.

Asa og folket som var med ham, forfulgte dem til Gerar. Kusjittene falt i stort antall, slik at ingen av dem hadde liv igjen, for de ble knust for Herrens og hans leirs ansikt. De tok med seg veldig mye bytte.

De slo alle byene rundt Gerar, for Herrens frykt kom over dem. De plyndret alle byene, for det var mye bytte der.

De slo også ned telt av buskap og tok med seg en mengde sauer og kameler før de vendte tilbake til Jerusalem.