I det trettisjette året av kong Asas regjeringstid dro Baesa, Israels konge, opp mot Juda og begynte å bygge opp Rama for å hindre at noen kunne gå ut eller inn til kong Asa av Juda.

Da tok Asa ut sølv og gull fra skattene i Herrens hus og kongens hus, og sendte dem til Ben-Hadad, kongen av Aram, som bodde i Damaskus, med dette budskapet:

«La oss gjøre en pakt slik som mellom min far og din far! Se, jeg sender deg sølv og gull. Bryt derfor din pakt med Baesa, kongen av Israel, så han trekker seg tilbake fra meg.»

Ben-Hadad lyttet til kong Asa og sendte hærførerne sine mot Israels byer. De inntok Iyon, Dan, Abel-Maim og alle lagerbyene i Naftali.

Da Baesa hørte dette, sluttet han å bygge opp Rama, og arbeidet stanset.

Kong Asa tok med seg hele Juda, og de bar bort steinene og tømmeret som Baesa hadde brukt til byggingen av Rama. Med dem bygde han Geba og Mispa.

På den tiden kom profeten Hanani til Asa, kongen av Juda, og sa til ham: «Fordi du stolte på kongen av Aram og ikke på Herren din Gud, har Arams hær sluppet unna deg.»

«Hadde ikke kusjittene og libyerne en stor hær med mange vogner og ryttere? Men fordi du stolte på Herren, ga han dem i din hånd.»

«For Herrens øyne farer over hele jorden for å vise sin kraft hos dem som er helhjertet overfor ham. Du har handlet uklokt i dette, derfor skal du fra nå av ha kriger.»

Asa ble sint på seeren og satte ham i fengsel fordi han var harm på ham for dette. Asa undertrykte også noen av folket på den tiden.

Se, de første og siste gjerningene til Asa er skrevet i boken om Judas og Israels konger.

I det trettiniende året av sin regjering ble Asa syk i føttene, og sykdommen hans ble svært alvorlig. Men selv i sin sykdom søkte han ikke Herren, men legene.

Så sovnet Asa inn hos sine fedre og døde i det førtifjerde året av sin regjering.

De begravde ham i gravene som han hadde forberedt til seg selv i Davids by. De la ham i en seng fylt med velluktende krydder og forskjellige salver som var tilberedt med østlig håndverk. Da laget de et svært stort bål for ham.