Jehosjafat, kongen av Juda, vendte i fred tilbake til sitt palass i Jerusalem.

Jehu, sønn av Hanani, seeren, gikk ut for å møte ham og sa til kong Jehosjafat: "Skulle du hjelpe den onde og elske dem som hater Herren? På grunn av dette er det vrede som kommer over deg fra Herren."

Likevel finnes det noe godt hos deg, for du har fjernet Asjera-støttene fra landet og har satt ditt hjerte inn på å søke Gud.

Jehosjafat ble boende i Jerusalem, men han dro igjen ut blant folket fra Beersjeba til Efraims fjelland og vendte dem tilbake til Herren, deres fedres Gud.

Han innsatte dommere i landet, i alle de befestede byene i Juda, by for by.

Han sa til dommerne: "Se til hva dere gjør, for dere dømmer ikke på vegne av mennesker, men på Herrens vegne. Han er med dere når dere feller dom.

Må Herrens redsel være over dere. Pass på hva dere gjør, for hos Herren, vår Gud, er det ingen urett, ingen partiskhet eller bestikkelser."

I Jerusalem innsatte Jehosjafat også levittene, prestene og overhodene for Israels familier for Herrens dom og for saker som angår stridigheter. De vendte tilbake til Jerusalem.

Han ga dem dette bud: "Slik skal dere handle i Herrens frykt, med troskap og et helt hjerte.

Hver tvist som kommer for dere fra deres brødre som bor i deres byer, enten det gjelder drap eller lov og bud, forskrifter eller dommer, skal dere advare dem om, så de ikke blir skyldige for Herren. Ellers vil Hans vrede komme over dere og deres brødre. Gjør dette så dere ikke synder.

Se nå, Amarja, ypperstepresten, har myndighet over dere i alle Herrens saker, og Sebadja, Ismaels sønn, fyrsten for Judas hus, i alle kongens saker. Levittene er oppsynsmenn for dere. Vær sterke og gjør dette, og må Herren være med dem som gjør det gode."