Amasja var tjuefem år gammel da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i tjueni år. Hans mor het Jehoaddan og var fra Jerusalem.

Han gjorde det som var rett i Herrens øyne, men ikke med et helt hjerte.

Da kongedømmet var blitt styrket under ham, drepte han tjenerne som hadde drept hans far, kongen.

Men han drepte ikke deres barn, for han handlet etter det som står skrevet i loven i Mosebok, der Herren befaler: Fedre skal ikke dø for sine barns synder, og barn skal ikke dø for fedrenes synder. Hver skal dø for sin egen synd.

Amasja samlet Juda og satte dem etter deres familier under ledere for tusen og under ledere for hundre, for hele Juda og Benjamin. Han mønstret dem fra tjue år og oppover, og fant tre hundre tusen utvalgte menn som kunne gå ut i krig, bevæpnet med spyd og skjold.

Han leide også hundre tusen dyktige krigere fra Israel for hundre talenter sølv.

Men en Guds mann kom til ham og sa: "Konge, la ikke Israels hær dra med deg, for Herren er ikke med Israel, med alle Efraims etterkommere.

Gå heller alene og vis styrke i krigen, ellers vil Gud la deg falle for fienden. For Gud har makt til både å hjelpe og å la snuble.

Amasja spurte Guds mann: "Hva skal vi gjøre med de hundre talentene som jeg har gitt til Israels styrker?" Guds mannen svarte: "Herren kan gi deg mye mer enn dette."

Så Amasja skilte ut troppene som hadde kommet til ham fra Efraim for å dra tilbake til sitt eget sted. De ble meget sinte på Juda og dro tilbake i stor vrede.

Amasja styrket seg og førte sitt folk og dro til Saltdalen, hvor han slo ti tusen menn fra Se'ir.

Juda tok også til fange ti tusen levende, førte dem til klippetoppen og kastet dem ned, slik at de ble knust.

De som var i den styrken som Amasja hadde sendt tilbake, plyndret byene i Juda, fra Samaria til Bet-Horon. De drepte tre tusen mennesker og tok stort bytte.

Da Amasja vendte tilbake etter seieren over edomittene, tok han med seg edomittenes guder og satte dem opp som sine egne guder, bøyde seg for dem og brente røkelse til dem.

Herren ble meget vred på Amasja og sendte en profet til ham, som sa: "Hvorfor søker du disse folks guder, som ikke engang klarte å frelse sitt eget folk fra din hånd?"

Da profeten talte til ham, sa Amasja: "Har vi satt deg til kongens rådgiver? Stopp, ellers vil du bli slått." Profeten sluttet da, men sa: "Jeg vet at Gud har besluttet å ødelegge deg fordi du har gjort dette og ikke lyttet til mitt råd."

Amasja, kongen av Juda, rådslå seg og sendte budbringer til Joas, sønn av Jehoahas, sønn av Jehu, Israels konge, og utfordret ham til kamp.

Joas, Israels konge, sendte dette svaret til Amasja, Juda konge: "Tornen i Libanon sendte bud til sederen i Libanon og ba: 'Gi din datter til min sønn som hustru!’ Men et villdyr som var i Libanon, fór forbi og tråkket tornen ned.

Du sier 'Jeg har slått Edom!' og du er blitt hovmodig i ditt hjerte. Vær nå hjemme. Hvorfor prøve å trekke ulykke over deg selv, så du faller og hele Juda med deg?"

Men Amasja hørte ikke på rådet, for dette var fra Gud, som ville overgi dem til fienden på grunn av at de hadde søkt Edoms guder.

Joas, Israels konge, dro opp, og han og Amasja, Juda konge, møttes ansikt til ansikt ved Bet-Sjemesj, som tilhører Juda.

Juda ble slått av Israel, og de flyktet til sine hjem.

Joas, Israels konge, tok Amasja, Juda konge, sønn av Joas, sønn av Jeohahas, til fange ved Bet-Sjemesj og førte ham til Jerusalem. Han rev en del av Jerusalems mur, fra Efraim-porten til hjørneporten, fire hundre alen.

Han tok alt gullet og sølvet og alle de gjenstandene som fantes i Guds hus med Obed-Edom, skattkamrene i kongens hus, og gisler, og vendte tilbake til Samaria.

Amasja, sønn av Joas, Juda konge, levde i femten år etter at Joas, sønn av Jeohahas, Israels konge, døde.

Det som ellers er å si om Amasja, både først og sist, står skrevet i Judas og Israels kongers bok.

Fra den tid Amasja vendte seg bort fra Herren, ble det lagt en sammensvergelse mot ham i Jerusalem. Han flyktet til Lakisj, men de sendte folk etter ham til Lakisj og drepte ham der.

Hans lik ble ført tilbake på hester, og han ble begravet hos sine fedre i Judahs by.