Ahaz var tjue år gammel da han ble konge, og han regjerte seksten år i Jerusalem. Han gjorde ikke det som var rett i Herrens øyne, slik hans forfar David gjorde.

Han fulgte i sporene til Israels konger og lagde til og med bilder til Baalene.

Han brente røkelse i Hinnoms sønnedal og brente også sine sønner i ilden, i samsvar med motbydelighetene til de folkeslagene som Herren hadde drevet bort for israelittene.

Han ofret og brente røkelse på offerhaugene, på høydene og under hvert grønt tre.

Derfor gav Herren hans Gud ham i kongen av Arams hånd, som slo ham og tok mange fanger, og førte dem til Damaskus. Han ble også gitt i Israels konges hånd, som påførte ham et stort nederlag.

Pekah, Remaljas sønn, drepte i Juda et hundre og tjue tusen tapre krigere på en dag, fordi de hadde forlatt Herren, sine fedres Gud.

Zikri, en eframitisk helt, drepte Maaseja, kongens sønn, Azrikam, lederen for palasset, og Elkana, nestkommanderende ved kongens side.

Israels sønner tok to hundre tusen kvinner, barn og jenter fra sine brødre som fanger, og de tok også mye bytte fra dem som de førte til Samaria.

Da var det en profet for Herren, som het Oded, og han gikk ut for å møte hæren som kom til Samaria, og sa til dem: Se, på grunn av Herrens, deres fedres Guds vrede, har han gitt Juda i deres hånd, og dere har drept dem i et raseri som når helt opp til himmelen.

Og nå tenker dere å tvinge Judas og Jerusalems barn til å bli treller og trellkvinner for dere. Har dere ikke også skyld mot Herren deres Gud?

Så hør på meg nå, og sett de fangene fri som dere har tatt fra deres brødre, for Herrens vrede er over dere.

Da reiste noen av Efraim-høvdingene seg, Asarja, sønn av Johanan, Berekja, sønn av Mesillemot, Hiskia, sønn av Shallum, og Amasa, sønn av Hadlai, mot dem som kom fra krigen.

De sa til dem: Dere skal ikke føre fangene hit, for dere har i sinne å legge skyld på oss for Herren, vil dere legge på våre synder og skyld. For vår skyld er stor, og Hans vrede er allerede over Israel.

Soldatene lot fangene og byttet være igjen for høvdingene og hele forsamlingen.

De menn som var nevnt ved navn, reiste seg, og tok fatt i fangene. Alle som var nakne blant dem, kledde de fra byttet, og de gav dem klær, sko, mat, drikke og helbredet dem. De leide dem på esler, til Jeriko, Palmbyen, til deres brødre. Så vendte de tilbake til Samaria.

På den tiden sendte kong Ahaz bud til kongene i Assyria for å få hjelp.

Edomittene hadde igjen kommet og slått Juda og tatt fanger.

Filistéerne hadde også plyndret byene i lavlandet og i sørlige Juda og hadde tatt Bet-Semes, Ajalon, Gederot, Soko med sine landsbyer, Timna med sine landsbyer og Gimzo med sine byer og bosatte seg der.

Herren ydmyket Juda på grunn av Ahaz, Israels konge, for han hadde drevet Judea bort fra Herren, og han hadde begått forræderi mot Herren.

Tiglath-Pileser, kongen av Assur, angrep ham, men ga ham ingen støtte.

Ahaz plyndret Herrens tempel, kongens hus og lederne, og ga gaver til Assurs konge, men det hjalp ham ikke.

I sin nød syndet kong Ahaz ytterligere mot Herren.

Han ofret til gudene i Damaskus, som hadde slått ham, og sa: Siden Arams kongers guder hjelper dem, vil jeg ofre til dem, slik at de hjelper meg. Men de førte ham til fall og hele Israel med ham.

Ahaz tok redskapene fra Guds hus i stykker og stengte dørene til Herrens hus. Han oppførte røkelsesaltere i hver krok av Jerusalem.

I hver by i Juda laget han offerhøyer for å ofre til andre guder og utfordret Herren, sine forfedres Gud, til harme.

Ahaz' andre gjerninger og alle hans veier, fra først til sist, er skrevet ned i boken for Judas og Israels konger.

Ahaz la seg til hvile hos sine fedre, og de gravla ham i byen i Jerusalem, men de førte ham ikke til Israels kongers graver. Hiskia, hans sønn, ble konge etter ham.