Da alt dette var fullført, dro alle israelittene som befant seg i Judas byer ut og ødela steinstøttene, hogg ned Asjera-stolpene og rev ned offerhaugene og altrene i hele Juda, Benjamin, Efraim og Manasse, til de hadde utrenset alt. Så vendte hele Israels folk tilbake, hver til sin eiendom i sine byer.

Hiskia innsatte prestene og levittene i deres oppgaver, hver mann i henhold til sin tjeneste, for å ofre brennoffer og fredsoffer, for å tjene, takke og lovsynge ved portene til Herrens leir.

Kongen avsatte en del av sin eiendom til brennoffer: morgen- og aftenofrene, de under sabbatene, nymånedagene og høytidene, som skrevet står i Herrens lov.

Han befalte folket som bodde i Jerusalem å gi prestene og levittene de delene som tilkom dem, så de kunne ivareta Herrens lov.

Så snart dette ble kjent, bar israelittene fram rikelig med førstegrøden av korn, ny vin, olje, honning og all avling fra marken, og de førte inn en stor mengde tiende av alt.

Også de israelittene og judeerne som bodde i Judas byer, brakte tiende av storfe og sauer, og helliget dem til Herren sin Gud i store mengder.

I den tredje måneden begynte de å legge opp haugene av innsamlet mat, og i den sjuende måneden var de ferdige.

Da Hiskia og lederne kom og så haugene, priste de Herren og Hans folk Israel.

Hiskia spurte prestene og levittene om haugene, og

øverstepresten Asarja fra Sadoks hus svarte: 'Siden de begynte å bringe ofrene til Herrens hus, har vi hatt mer enn nok å spise og mye til overs, for Herren har velsignet sitt folk, og det som gjenstår, er denne store mengden.'

Hiskia ga befaling om å forberede rom i Herrens hus, og de forberedte dem.

Så bar de inn offergavene, tienden og de hellige tingene, og la dem med trofasthet. Konanja levitten hadde overoppsyn over dette, og hans bror Sjimi var nestleder.

Jehiel, Asarja, Nahat, Asael, Jerimot, Jozabad, Eliel, Jismakja, Mahat og Benaja ble satt under oppsyn av Konanja og Sjimi etter Hiskias, kongens, og Asarjas, lederen for Guds hus, befaling.

Kore, sønn av Jimna levitten, portvokteren mot øst, hadde ansvar for de frivillige gavene til Gud, for å dele ut Herrens offergaver og de høyhellige tingene.

Under ham stod Eden, Minjamin, Jesua, Semaja, Amarja og Sekanja trofast plassert i prestebyen for å gi ut etter familiegruppene, både stort og smått.

Det gjaldt også alle menn som var registrert etter alder, fra tre år og oppover, som hver dag trådte inn i Herrens hus etter sine tildelte vakter og oppdrag.

Prestenes klaner ble registrert etter slektene, og levittene fra tjue år og oppover etter sine oppgaver og grupper.

De ble registrert med hele sin familie, koner, sønner og døtre, for de holdt trofast fast ved det hellige.

For Arons sønner, prestene, som bodde på jordene rundt byene, var det menn som var nevnt ved navn for å levere deler til all mannlige av prestene og registrerte av levittene.

Dette gjorde Hiskia over hele Juda, og han gjorde det som var godt, rett og sant for Herren hans Gud.

Alt han gjorde for å tjene Guds hus, etterleve Loven og budene, og helhjertet søkte Gud, gjorde han med hell og framgang.