Manasse var tolv år gammel da han ble konge, og han regjerte femtifem år i Jerusalem.

Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, på samme måte som de avskyelige handlingene til nasjonene som Herren drev ut for Israels folk.

Han gjenreiste offerhaugene som Hiskia, hans far, hadde revet ned. Han bygget altere for Baalene, laget Ashera-pæler, og tilbad hele himmelens hær og dyrket dem.

Han bygde altere i Herrens hus, om hvem Herren hadde sagt: 'I Jerusalem skal mitt navn være til evig tid.'

Han bygde altere for hele himmelens hær på de to forgårdene i Herrens hus.

Han brant sine sønner som offer i Hinnoms sønnedal, drev med spådomskunst og trolldom, og anla åndemanere og spåmenn. Han gjorde mye ondt i Herrens øyne for å vekke Hans vrede.

Han satte det utskårne bildet han hadde laget i Guds hus, der Gud hadde sagt til David og hans sønn Salomo: 'I dette huset og i Jerusalem, som jeg har valgt blant alle Israels stammer, skal mitt navn være til evig tid.'

Jeg vil ikke lenger flytte Israel bort fra den jorden jeg har bestemt for deres fedre, om de bare holder alle budene jeg gav dem ved Moses.

Men Manasse førte Juda og Jerusalems innbyggere på avveie til å gjøre mer ondt enn de nasjonene som Herren hadde tilintetgjort foran Israels folkeslag.

Herren talte til Manasse og hans folk, men de ville ikke lytte.

Derfor førte Herren Assyrerkongens hærførere mot dem. De fanget Manasse med kroker, bandt ham med lenker av bronse, og førte ham til Babylon.

Da han var i nød, bønnfalt han Herren, sin Gud, og ydmyket seg dypt for sine fedres Gud.

Han ba til Gud, og Gud lot seg bevege og hørte hans bønn og førte ham tilbake til hans rike i Jerusalem. Da innså Manasse at Herren er Gud.

Etter dette bygde han en ytre mur rundt Davids by, i vest, ved Gihonkilden i dalen, frem til Fiskporten, og den omkranset Ofel. Han forsterket muren mye og satte militære ledere i alle de befestede byene i Juda.

Han fjernet de fremmede gudene og avgudsstøtten fra Herrens hus, samt alle altrene han hadde bygget på Herrens hus' fjell og i Jerusalem, og kastet dem ut av byen.

Han gjenoppbygde Herrens alter og ofret fredsofre og takkofre på det, og påla Juda å tjene Herren, Israels Gud.

Folket fortsatte å ofre på høydene, men bare til Herren, deres Gud.

De øvrige hendelser i Manasses liv, hans bønn til sin Gud, og ordene til seerne som talte til ham i Herrens, Israels Guds, navn, er nedskrevet i Israels konges annaler.

Hans bønn, hvordan Gud ble beveget av ham, alle hans synder og de steder hvor han bygde høyder og satte opp Asjerastolper og utskårne bilder før han ydmyket seg, er skrevet i seernes krønike.

Manasse ble gravlagt med sine fedre, og de begravde ham i hans egen hus. Hans sønn Amon ble konge etter ham.

Amon var tjueto år gammel da han ble konge, og han regjerte to år i Jerusalem.

Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, slik hans far Manasse hadde gjort, og Amon ofret og tjente alle de utskårne bildene som Manasse, hans far, hadde laget.

Men han ydmyket seg ikke for Herren, som Manasse, hans far, hadde gjort. Amon økte sin skyld ytterligere.

Amons tjenere konspirerte mot ham og drepte ham i hans eget hus.

Folket slo ihjel alle de som hadde konspirert mot kong Amon, og de gjorde hans sønn Josjia til konge etter ham.