Josjia var åtte år gammel da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i trettien år.

Han gjorde det som var rett i Herrens øyne og fulgte i sin far Davids fotspor uten å vike til høyre eller venstre.

I det åttende året av hans regjering, mens han ennå var ung, begynte han å søke sin far Davids Gud; og i det tolvte året begynte han å rense Juda og Jerusalem for offerhaugene, Asjera-stavene, og utskårne og støpte bilder.

Foran han rev de ned Ba’al-altrene, og solstøttene som var oppå dem, hugget han ned. Asjera-stavene, de utskårne og støpte bildene knuste han til støv, og han spredte det over gravene til dem som hadde ofret til dem.

Prestenes ben brente han på deres egne altere, og slik renset han Juda og Jerusalem.

I byene til Manasse, Efraim, Symeon, og helt til Naftali, i deres ruiner rundt omkring,

rev han ned altrene og slaktebenkene og Asjera-stavene, knuste de utskårne bildene til støv, og hogg ned alle solstøttene i hele Israels land. Så vendte han tilbake til Jerusalem.

I det attende året av sin regjering, da han renset landet og templet, sendte han Sjafan, Asaljas sønn, byens leder Ma’aseja, og historieskriveren Joah, Joahaz’ sønn, for å sette i stand Herren deres Guds hus.

De gikk til ypperstepresten Hilkia og overleverte pengene som var brakt til Guds hus, som levittene, dørvokterne, hadde samlet inn fra Manasse, Efraim, og hele det gjenværende Israel, foruten fra hele Juda og Benjamin, og de som bodde i Jerusalem.

De overlot dem til mennene som ledet arbeidet i Herrens hus, og de ga dem til håndverkerne som arbeidet i Herrens hus for å sette templet i stand og reparere det.

De gav dem til håndverkerne og bygningsmennene som skulle kjøpe tilhogde steiner og treverk til å binde sammen og dekke bygningene som Judas konger hadde latt forfalle.

Mennene utførte arbeidet med trofasthet. Oppsynsmenn over dem var Jahat og Obadja, levitter av Meraris sønner, og Sakarja og Mesjullam av Kehats sønner, for å lede dette. Og levittene, alle dyktige musikere,

var over bærerne og ledet alle arbeidere i de forskjellige oppgavene. Og noen av levittene var også skrivere, oppsynsmenn og portvoktere.

Mens de tok ut pengene som var brakt til Herrens hus, fant ypperstepresten Hilkia boken med Herrens lov, gitt ved Moses.

Hilkia talte til skriveren Sjafan og sa: "Jeg har funnet lovboken i Herrens hus." Og Hilkia gav boken til Sjafan.

Sjafan bar boken til kongen og ga ham en rapport og sa: "Dine tjenere gjør alt det som er gitt dem i oppdrag.

De har tømt pengene som er funnet i Herrens hus og har gitt dem til dem som har tilsyn med arbeiderne."

Skriveren Sjafan fortalte kongen: "Presten Hilkia har gitt meg en bok." Og Sjafan leste fra den for kongen.

Da kongen hørte lovens ord, rev han klærne sine.

Kongen ga så befaling til Hilkia, Sjafans sønn Akikam, Mika sønn Abdon, skriveren Sjafan, og kongens tjener Asaja:

"Gå og spør Herren for meg og for dem som er igjen i Israel og Juda om innholdet i boken som er funnet. For Herrens vrede, som vi har hørt om, er stor fordi våre fedre ikke har holdt Herrens ord, for å leve etter alt det som er skrevet i denne boken."

Hilkia og de som kongen sendte, gikk til profetinnen Hulda, kona til Sjallum, som vokter garderobene. Hun bodde i Jerusalem i den andre bydelen. De talte med henne på vegne av kongen.

Og hun sa til dem: "Så sier Herren, Israels Gud: Si til mannen som sendte dere til meg:

Så sier Herren: Jeg vil bringe ulykke over dette stedet og dets innbyggere, som alt som er skrevet i boken som kongen av Juda har lest,

fordi de har forlatt meg og brent røkelse for andre guder for å vekke min harme med alle sine henders verk. Min vrede vil bli utgytt over dette stedet og ikke bli slukket.

Men til kongen av Juda som sendte dere for å søke Herren, skal dere si slik: Så sier Herren, Israels Gud angående ordene du har hørt:

Fordi du var myk om hjertet og ydmyket deg for Gud da du hørte Hans ord mot dette stedet og mot innbyggerne, og ydmyket deg for meg, rev dine klær og gråt for mitt åsyn, så har jeg hørt deg, sier Herren.

Se, jeg vil la deg gå til dine fedre, og du skal bli samlet til dine fedres graver i fred. Dine øyne skal ikke se all den ulykken som jeg vil bringe over dette stedet og dets innbyggere." Slik brakte de bud til kongen.

Kongen sendte bud og samlet alle de eldste i Juda og Jerusalem.

Kongen steg opp til Herrens hus, og alle mennene i Juda og innbyggerne i Jerusalem, prestene, levittene og hele folket, både store og små. Da leste han høyt for dem alle ordene i paktens bok som var funnet i Herrens hus.

Kongen sto på sin plass og sluttet en pakt for Herrens åsyn om å følge Herren, holde Hans bud, Hans vitnesbyrd og Hans lover av hele sitt hjerte og hele sin sjel, for å leve etter paktens ord som var skrevet i denne boken.

Han forpliktet hele forsamlingen i Jerusalem og Benjamin til å følge pakten, og Jerusalems innbyggere handlet i samsvar med pakten med Gud, deres fedres Gud.

Josjia fjernet alle styggedommene fra Israels land og fikk alle som fantes i Israel til å tjene Herren deres Gud. Så lenge han levde, vek de ikke fra å følge Herren, deres fedres Gud.