I det andre året til Joasj, sønn av Joahas, konge over Israel, ble Amasja, sønn av Joasj, konge over Juda.

Han var tjuefem år gammel da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i tjueni år. Hans mor het Jehoaddan fra Jerusalem.

Han gjorde det som var rett i Herrens øyne, men ikke som sin stamfar David. Han gjorde alt slik hans far Joasj hadde gjort.

Men offerhaugene ble ikke fjernet, og folket fortsatte å ofre og brenne røkelse på haugene.

Da kongeriket var styrket under hans styre, drepte han de tjenerne som hadde drept hans far, kongen.

Men han lot ikke barn av morderne bli drept, som det står skrevet i Moseloven, hvor Herren hadde befalt: Foreldre skal ikke drepes for barnenes synder, og barn skal ikke drepes for foreldrenes synder, men enhver skal dø for sin egen synd.

Det var han som slo Edom i Saltdalen, ti tusen mann, og tok byen Sela i krigen, og kalte den Joktheel, et navn som brukes til denne dag.

Så sendte Amasja budbringere til Joasj, sønn av Joahas, sønn av Jehu, konge over Israel, og sa: La oss møtes ansikt til ansikt.

Da sendte Joasj, Israels konge, dette svaret til Amasja, kongen av Juda: Tornebusken på Libanon sendte bud til sederen på Libanon og sa: Gi din datter til min sønn som kone! Men et villdyr på Libanon kom og trampet ned tornebusken.

Du har slått Edom, og ditt hjerte har blitt hovmodig. Nyt din seier og bli hjemme! Hvorfor vil du provosere frem en katastrofe som vil føre til at du, ja, hele Juda, faller?

Men Amasja ville ikke lytte. Så dro Joasj, Israels konge, opp, og de møtte hverandre ansikt til ansikt ved Bet-Sjemesj i Juda.

Juda led nederlag for Israel, og de flyktet hver til sitt hjem.

Joasj, Israels konge, fanget Amasja, kongen av Juda, sønn av Joasj, sønn av Akasja, ved Bet-Sjemesj. Så kom han til Jerusalem og brøt ned en del av Jerusalems bymur, fra Efraim-porten til Hjørneporten, fire hundre alen lang.

Han tok alt gull og sølv og alle gjenstander som fantes i Herrens hus og i kongens skattkamre, samt gisler, og dro tilbake til Samaria.

Det som ellers er å si om Joasj, det han gjorde og hans store gjerninger, og striden han hadde med Amasja, kongen over Juda, står skrevet i boken om Israels kongers historie.

Så ellishevet Joasj seg til sine fedre og ble begravet i Samaria med Israels konger, og Jeroboam, hans sønn, ble konge etter ham.

Amasja, sønn av Joasj, Juda konge, levde femten år etter at Joasj, sønn av Joahas, Israels konge, døde.

Det som ellers er å si om Amasja, står skrevet i boken om Judas kongers historie.

Det ble sammensvergelser mot ham i Jerusalem, og han flyktet til Lakisj, men de sendte folk etter ham til Lakisj og drepte ham der.

De fraktet ham på hester og begravde ham i Jerusalem sammen med hans forfedre i Davids stad.

Da tok hele Judas folk Asarja, som da var seksten år gammel, og gjorde ham til konge etter hans far Amasja.

Det var han som bygde Eilat igjen og førte det tilbake til Juda etter at kongen hadde lagt seg til hvile hos sine fedre.

I det femtende året til Amasja, sønn av Joasj, konge over Juda, ble Jeroboam, sønn av Joasj, konge over Israel i Samaria, og han regjerte førtien år.

Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne. Han vendte seg ikke bort fra noen av Jeroboams synder, han som forledet Israel til synd.

Han gjenerobret Israels land, fra Lebo-Hamat til Arabahavet, i samsvar med det Herren, Israels Gud, hadde sagt gjennom sin tjener Jonas, sønn av Amittai, profeten fra Gat-Hahefer.

For Herren så Israels nød, hvordan den var bitter. Det var ingen, verken fri eller fanget, som kunne hjelpe Israel.

Men Herren hadde ikke sagt at han ville utslette Israels navn under himmelen. Så reddet han dem ved Jeroboam, sønn av Joasj.

Det som ellers er å si om Jeroboam, alt det han gjorde og hans store gjerninger, og hvordan han gjenerobret Damaskus og Hamat for Israel, står skrevet i boken om Israels kongers historie.

Jeroboam sovnet inn med sine forfedre, Israels konger, og hans sønn Sakarja ble konge etter ham.