Verse 1
I det syttende året av Pekah, sønn av Remalja, ble Akas, sønn av Jotam, konge i Juda.
Verse 2
Akas var tjue år gammel da han ble konge, og han regjerte seksten år i Jerusalem. Han gjorde ikke det som var rett i Herrens, hans Guds, øyne som David, hans forfader, hadde gjort.
Verse 3
Han fulgte i Israels kongers fotspor, og han lot til og med sin sønn gå gjennom ilden, i tråd med de avskyelige skikkene til folkeslagene som Herren hadde drevet bort for Israels barn.
Verse 4
Han ofret og brente røkelse på haugene, på høydene og under hvert frodig tre.
Verse 5
Da dro Rezin, kongen av Aram, og Pekah, sønn av Remalja, Israels konge, opp til Jerusalem for å føre krig mot den. De beleiret Akas, men klarte ikke å overvinne ham.
Verse 6
På den tiden tok Rezin, kongen av Aram, Elat tilbake for Aram, og han drev Judas folk bort fra Elat. Edomittene kom til Elat, og de har bodd der fram til denne dag.
Verse 7
Akas sendte budbringere til Tiglat-Pileser, kongen av Assur, og sa: "Jeg er din tjener og din sønn. Kom opp og hjelp meg mot kongen av Aram og kongen av Israel, som har reist seg mot meg."
Verse 8
Akas tok sølvet og gullet som ble funnet i Herrens hus og i skattkamrene i kongens hus, og sendte det som gave til kongen av Assur.
Verse 9
Kongen av Assur lyttet til ham. Assurs konge dro opp til Damaskus, inntok den, og førte innbyggerne til Kir og drepte Rezin.
Verse 10
Da dro kongen Akas til Damaskus for å møte Tiglat-Pileser, kongen av Assur. Da han så alteret i Damaskus, sendte kongen Akas en tegning og modell av alteret til Uria, presten, med alle detaljene for hvordan det skulle lages.
Verse 11
Uria, presten, bygde alteret etter alle instruksene som kongen Akas hadde sendt fra Damaskus. Det stod klart før kong Akas kom tilbake fra Damaskus.
Verse 12
Da kongen kom tilbake fra Damaskus og så alteret, nærmet han seg det, steg opp på det og brakte ofre på det.
Verse 13
Han brant sine brennoffer og sitt grødeoffer, helte ut sitt drikkoffer, og sprengte blodet fra fredsofferet sitt på alteret.
Verse 14
Han flyttet kobberalteret som stod foran Herren, bort fra det opprinnelige sted mellom det nye alteret og Herrens hus, og satte det på nordside av det nye alteret.
Verse 15
Kongen Akas befalte Uria, presten, å brenne morgenens brennoffer og kveldens grødeoffer på det store alteret, likeså kongens brennoffer og grødeoffer, samt folkets offer og drikkoffer, og strø alt offerblodet over det. Kobberalteret skal bare brukes til å søke råd.
Verse 16
Uria, presten, gjorde alt etter det kongen Akas hadde pålagt ham.
Verse 17
Kongen Akas tok bort sidelistene på vognene, og fjernet vaskene fra dem. Han tok også bort havet fra kobberokser som var under det, og satte det på et steinunderlag.
Verse 18
Han fjernet sabbatsoverbygningen som var blitt bygget i tempelet, og inngangen for kongen utenfor, for kongen av Assurs skyld.
Verse 19
Alt det andre som Akas gjorde, er det ikke nedtegnet i boken om Judas kongers historie?
Verse 20
Akas la seg til hvile hos sine fedre og ble begravet med dem i Davids by, og hans sønn Hiskia ble konge etter ham.