I det tolvte året av Akas, kongen av Juda, ble Hosea, sønn av Ela, konge i Samaria over Israel, og han regjerte i ni år.

Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, men ikke som Israels konger som var før ham.

Salmaneser, kongen av Assyria, dro mot ham, og Hosea ble hans tjener og betalte ham tributt.

Men kongen av Assyria oppdaget at Hosea hadde dannet en sammensvergelse, for han hadde sendt sendebud til So, kongen av Egypt, og ikke lenger betalte tributt til kongen av Assyria som vanlig. Derfor fengslet han ham og kastet ham i fengsel.

Kongen av Assyria dro gjennom hele landet og dro opp til Samaria og beleiret det i tre år.

I Hoseas niende år erobret kongen av Assyria Samaria. Han førte Israel bort som fanger til Assyria og fordelte dem i Halah, ved Habor, elven Gosan, og i byene til mederne.

Dette skjedde fordi Israels barn syndet mot Herren sin Gud, han som førte dem ut av Egyptens land, fra Faraos hånd, kongen av Egypt, og tilbad andre guder.

De fulgte skikkene til de folkene som Herren hadde drevet bort for Israels barn, og de kongene i Israel som hadde gjort det samme.

Israels barn laget ting som ikke var rett mot Herren sin Gud og bygde seg hauger i alle sine byer, fra vakttårn til befestet by.

De reiste seg steiner og Ashera-påler på enhver høyde og under hvert grønt tre.

De brente røkelse på alle haugene, liksom de folkene som Herren hadde drevet bort foran dem, og de gjorde onde ting for å tirre Herren.

De tjente avguder, noe Herren hadde sagt til dem: Dere skal ikke gjøre dette.

Herren advarte Israel og Juda gjennom alle sine profeter og seere, og sa: Vend om fra deres onde veier og hold mine bud og forskrifter, i samsvar med hele loven jeg befalte deres fedre og sendte til dere gjennom mine tjenere profetene.

Men de ville ikke høre og var sta som sine fedres nakker, som ikke trodde på Herren sin Gud.

De forkastet hans forskrifter og hans pakt som han inngikk med deres fedre, og hans vitnesbyrd som han ga dem advarsler gjennom. De fulgte tomme avguder og ble selv tomme, og etterlignet de nasjonene rundt dem som Herren hadde befalt dem ikke å være som.

De forlot alle budene til Herren sin Gud, laget for seg støpte kalver, to stykker, laget en Ashera-påle og tilbad hele himmelens hær og tjente Ba'al.

De lot sine sønner og døtre gå gjennom ilden, praktiserte spådommer og magi, og solgte seg selv for å gjøre det som var ondt i Herrens øyne og tirre ham.

Herren ble meget vred på Israel og fjernet dem fra hans åsyn; ikke noe annet enn Juda-stammen alene ble tilbake.

Selv ikke Juda holdt Herrens, deres Guds, bud, men levde etter de skikker som Israel hadde innført.

Så Herren forkastet hele Israels ætt og ydmyket dem, overga dem i røvernes hender, til han kastet dem ut fra sitt ansikt.

Da Israel rev seg løs fra Davids hus og gjorde Jeroboam, Nebats sønn, til konge, forførte Jeroboam Israel bort fra Herren og fikk dem til å begå stor synd.

Israels barn fortsatte med alle Jeroboams synder som han hadde begått, og vendte ikke bort fra dem.

Inntil Herren fjernet Israel fra sitt ansikt som han hadde sagt gjennom alle sine tjenere profetene. Så ble Israel drevet i landflyktighet bort fra sitt land til Assyria og er der til denne dag.

Kongen av Assyria brakte folk fra Babylon, Kuta, Avva, Hamat og Sefarvajim og bosatte dem i Samaria byer i stedet for Israels barn. De inntok Samaria og bodde i byene der.

Men da de først bodde der, fryktet de ikke Herren. Så Herren sendte løver blant dem, og løvene drepte noen av dem.

Det ble sagt til kongen av Assyria: De folkeslagene som du har bortført og bosatt i byene i Samaria, kjenner ikke landets Guders rett, så Gudene har sendt løver blant dem, og se, de dreper dem fordi de ikke kjenner landets Guders rett.

Så ga kongen av Assyria befaling om å sende en av prestene som var bortført fra Samaria tilbake, så han kunne dra og bo der og lære dem hvordan de skulle frykte landets guder.

Så kom en av prestene som hadde blitt bortført fra Samaria og bodde i Betel. Han lærte dem hvordan de skulle frykte Herren.

Men likevel laget hvert folkeslag sine egne guder og satte dem i husene på hauger, som samaritene hadde bygget; hvert folkeslag i sine byer hvor de bodde.

Folk fra Babylon laget Sukkot-Benot, folk fra Kut laget Nergal, og folk fra Hamat laget Ashima.

Avitterne laget Nibhaz og Tartak, og Sefarvajitterne brente sine sønner i ild til Adrammelek og Anammelek, Sefarvajims guder.

Og de fryktet Herren, men fra sin egen midte satte de prestene til å tjene i haugene, som de ofret for i haugene.

De fryktet Herren, men de tjenestegjorde sine egne guder etter skikken til de folkene de var bortført fra.

Til i dag følger de sine tidligere skikker; de frykter ikke Herren og følger ikke de forskriftene, lover, leksjoner, eller bud som Herren befalte Jakobs barn, som han ga navnet Israel.

Da Herren inngikk pakt med dem, ga han dem befaling om ikke å frykte fremmede guder, ikke tilbe dem, ikke tjene dem, eller ikke ofre til dem.

Men Herren, som førte dere opp av Egyptens land med stor kraft og utstrakt arm, ham skal dere frykte, ham skal dere tilbe, og ham skal dere ofre til.

De forskriftene, lovene, leksjonene, og budene han skrev for dere, dem skal dere alltid holde, og dere skal ikke frykte fremmede guder.

Det forbundet jeg inngikk med dere, skal dere ikke glemme, og dere skal ikke frykte fremmede guder.

Men Herren deres Gud skal dere frykte, og han skal befri dere fra alle deres fienders hånd.

Men de ville ikke høre, og de fortsatte å følge sine tidligere skikker.

Så disse folkeslagene fryktet Herren, men de tilbad også sine utskårne bilder. Deres barn og barnebarn gjør også slik som deres fedre gjorde, til denne dag.