I det tredje året til Hosea, sønn av Ela, som var konge i Israel, ble Hiskia, sønn av Akas, konge i Juda.

Han var tjuefem år da han ble konge, og han regjerte tjueni år i Jerusalem. Hans mor het Abi, datter av Sakarja.

Han gjorde det som var rett i Herrens øyne, akkurat som David, hans forfar, hadde gjort.

Han fjernet offerhaugene, slo i stykker steinstøttene, hogde ned Asjera-pålen og knuste kobberslangen som Moses hadde laget, for til den tid hadde Israels barn brent røkelse for den. Den ble kalt Nehusjtan.

Han satte sin lit til Herren, Israels Gud. Det var ingen som ham blant alle Judas konger, verken før eller etter ham.

Han holdt seg til Herren, vek ikke fra Ham og overholdt Hans bud som Herren hadde gitt Moses.

Herren var med ham, og alt han foretok seg, lyktes. Han gjorde opprør mot Assyrias konge og tjente ham ikke.

Han slo filisterne, like til Gaza og grensene der, fra vakttårn til befestede byer.

I det fjerde året av kong Hiskia, det vil si i det syvende året for Hosea, sønn av Ela, kongen av Israel, dro Salmanassar, kongen av Assyria, opp mot Samaria og beleiret byen.

Etter tre år inntok de den. Samaria ble erobret i det sjette året av Hiskia og det niende året for Hosea, Israels konge.

Assyrias konge bortførte Israel til Assyria og bosatte dem i Halah, ved elven Habor i Gosan og i byene i Medien.

Dette skjedde fordi de ikke hadde lyttet til Herren deres Gud og brøt Hans pakt og alt som Moses, Herrens tjener, hadde befalt. De hørte ikke og handlet ikke etter det.

I det fjortende året av kong Hiskia dro Sankerib, kongen av Assyria, opp mot alle de befestede byene i Juda og inntok dem.

Hiskia, kongen av Juda, sendte bud til Assyrias konge i Lakis og sa: «Jeg har syndet. Gå bort fra meg, og jeg skal bære det du pålegger meg.» Assyrias konge påla Hiskia, kongen av Juda, tre hundre talenter sølv og tretti talenter gull.

Hiskia ga alt sølvet som fantes i Herrens hus og i skattkamrene i kongens palass.

På den tiden kuttet Hiskia av dørene på Herrens tempel og dekket dem med gull, og ga dem til Assyrias konge.

Assyrias konge sendte Tartan, Rab-Saris og Rab-Sjake fra Lakis til kong Hiskia med en stor hær til Jerusalem. De dro opp og kom til Jerusalem. Da de kom opp, stod de ved vannledningen fra den øvre dammen, ved veien til vaskernes mark.

De ropte på kongen, og Eljakim, Hilkias sønn, som var over huset, gikk ut til dem, sammen med Sebna, skriveren, og Joah, sønn av Asaf, historikeren.

Rab-Sjake sa til dem: «Si til Hiskia: Så sier den store kongen, Assyrias konge: Hva er det for en tillit som du har?

Du sier bare ord, men råd og styrke for krig har du ikke. Nå, hvem stoler du på, siden du gjør opprør mot meg?

Nå stoler du på denne brukne rørstaven, Egypt, som hvis noen lener seg på den, vil den gå inn i hånden og stikke den. Slik er farao, kongen av Egypt, for alle som stoler på ham.

Men sier dere til meg: 'Vi stoler på Herren vår Gud,' var det ikke han hvis offerhauger og altere Hiskia fjernet, mens han sa til Juda og Jerusalem: 'Foran dette alteret skal dere tilbe i Jerusalem'?

Nå, gjør en avtale med min herre, Assyrias konge. Jeg vil gi deg to tusen hester hvis du kan finne ryttere til dem.

Hvordan vil du avvise en enkelt guvernør blant de minste av min herres tjeneres menn? Og du stoler på Egypt for vogner og for hester.

Kommer jeg uten Herrens vilje mot dette stedet for å ødelegge det? Herren sa til meg: 'Dra opp mot dette landet og ødelegg det!'»

Eljakim, sønn av Hilkia, og Sebna og Joah sa til Rab-Sjake: «Snakk til dine tjenere på aramaisk, for vi forstår det, og snakk ikke til oss på hebraisk mens folket på muren hører på.»

Rab-Sjake svarte dem: «Er det bare din herre og deg min herre har sendt meg for å snakke disse ordene? Er det ikke også til mennene som sitter på muren, som vil måtte spise sitt eget avfall og drikke sitt eget urin med dere?»

Rab-Sjake stod der og ropte med høy røst på hebraisk og sa: «Hør det store kongens ord, Assyrias konges ord!

Så sier kongen: La ikke Hiskia lure dere, for han kan ikke redde dere ut av min hånd.

La ikke Hiskia få dere til å stole på Herren ved å si: 'Herren vil frelse oss. Denne byen vil ikke bli gitt i assyrerkongens hånd.'

Hør ikke på Hiskia. Så sier Assyrias konge: 'Gjør fred med meg og kom ut til meg, og spis hver mann av sin egen vinstokk og av sitt eget fikentre, og drikk hver mann av sitt eget cisternvann,

inntil jeg kommer og tar dere til et land som er likt deres eget land, et land med korn og vin, et land med brød og vingårder, et land med oliventrær og honning, for at dere skal leve og ikke dø. Hør ikke på Hiskia når han forleder dere med å si: Herren vil frelse oss.

Har noen av nasjonenes guder virkelig kunne frelse sitt land fra Assyrias konges hånd?

Hvor er gudene i Hamat og Arpad? Hvor er gudene fra Sefarvaim, Hena og Ivvah? Har de frelst Samaria fra min hånd?

Hvem blant alle gudene i disse landene har frelst sitt land fra min hånd, at Herren skulle frelse Jerusalem fra min hånd?»

Folket var stille og svarte ham ikke et ord, for kongens befaling var: «Svar ham ikke.»

Så kom Eljakim, sønn av Hilkia, som var over huset, Sebna, skriveren, og Joah, sønn av Asaf, historikeren, til Hiskia med sønderrevne klær, og de fortalte ham hva Rab-Sjake hadde sagt.