Verse 1
Da kong Hiskia hørte dette, rev han klærne sine i sorg, kledde seg i sekkestrie og gikk inn i Herrens hus.
Verse 2
Han sendte Eljakim, slottsherren, skriveren Sebna og de eldste blant prestene, alle kledd i sekkestrie, til profeten Jesaja, Amots' sønn.
Verse 3
De sa til ham: «Så sier Hiskia: Dette er en dag med nød, straff og vanære. Som når barn skal fødes, men det ikke er nok styrke til å føde.»
Verse 4
«Kanskje Herren din Gud vil høre alle ordene til Rabsake, som hans herre, kongen av Assyria, har sendt for å håne den levende Gud, og vil straffe ham for de ordene som Herren din Gud har hørt. Be derfor for den rest som er igjen.»
Verse 5
Da Hiskias tjenere kom til Jesaja,
Verse 6
sa Jesaja til dem: «Slik skal dere si til deres herre: Så sier Herren: Frykt ikke for de ordene du har hørt, de ord som Assyrias konges tjenere har spottet meg med.»
Verse 7
«Se, jeg vil legge en ånd i ham, så han hører et rykte og vender tilbake til sitt land. Jeg vil få ham drept med sverd i hans eget land.»
Verse 8
Rabsake vendte tilbake og fant kongen av Assyria i kamp mot Libna, for han hadde hørt at han hadde dratt bort fra Lakisj.
Verse 9
Da hørte han om Tirhaka, kongen av Kusj, som sa: «Han har dratt ut for å kjempe mot deg.» Så kongen sendte igjen budbærere til Hiskia og sa:
Verse 10
«Slik skal dere si til Hiskia, kongen av Juda: La ikke din Gud, som du setter din lit til, lure deg ved å si: Jerusalem skal ikke bli overgitt i Assyrias konges hender.»
Verse 11
«Du har hørt hva Assyrias konger har gjort med alle landene, hvordan de har tilintetgjort dem. Hvordan kan da du bli frelst?»
Verse 12
«Har noen av folkenes guder reddet dem som mine fedre ødela, slik som Gozan, Karan, Resef og Edens sønner i Telassar?»
Verse 13
«Hvor er kongen av Hamat, kongen av Arpad, kongen av byene Sefarvajim, Hena og Ivva?»
Verse 14
Hiskia tok imot brevene fra sendebudene, leste dem og gikk opp til Herrens hus og bredte dem ut for Herren.
Verse 15
Og Hiskia ba til Herren og sa: «Herre, Israels Gud, du som sitter over kjerubene, du er Gud alene over alle jordens riker. Du har skapt himmelen og jorden.»
Verse 16
«Herre, bøy ditt øre og hør! Herre, åpne dine øyne og se! Hør alle ordene som Sankerib har sendt for å håne den levende Gud.»
Verse 17
«Det er sant, Herre, at assyrerkongene har ødelagt folkene og deres land.»
Verse 18
«De har kastet deres guder i ilden, for de var ikke guder, men verk av menneskehender, tre og stein, og de ødela dem.»
Verse 19
«Men nå, Herre vår Gud, frels oss fra hans hånd så alle jordens riker må vite at du alene er Herre.»
Verse 20
Da sendte Jesaja, Amots' sønn, bud til Hiskia og sa: «Så sier Herren, Israels Gud: Jeg har hørt din bønn angående Sankerib, kongen av Assyria.»
Verse 21
«Dette er det ord Herren har talt mot ham: 'Jomfruen, Sions datter, har foraktet deg, ledd av deg. Jerusalems datter har ristet på hodet etter deg.'»
Verse 22
«Hvem har du hånet og spottet? Mot hvem har du løftet din røst og løftet dine øyne i stolthet? Mot Israels Hellige!»
Verse 23
«Gjennom dine tjenere har du hånet Herren, og sagt: 'Med mine mange vogner har jeg dratt opp høye fjell, til Libanons høyder. Jeg har hugget ned dens høyeste sedrer, dens beste sypresser, og jeg har nådd dens ytterste avkrok, dens tette skog.'»
Verse 24
«Jeg har gravd brønner og drukket fremmed vann, med mine fotsåler har jeg tørket alle Egypts elver.»
Verse 25
«Har du ikke hørt at for lenge siden har jeg planlagt det? I gamle dager la jeg det til rette, nå har jeg fått det til å skje, at du skulle ødelegge befestede byer til ruin.»
Verse 26
«Deres innbyggere var maktesløse, de ble forferdet og til skamme, de ble som gress på marken, som grønne vekster, som gress på hustak hvor vinden tørker det bort.»
Verse 27
«Jeg vet når du sitter, når du går ut og hvor du kommer inn, og også når du raser mot meg.»
Verse 28
«Fordi du har raset mot meg, og ditt hovmod har nådd mine ører, skal jeg sette min krok i din nese og mitt bissel i din munn, og jeg vil føre deg tilbake den veien du kom.»
Verse 29
«Dette skal være tegnet for deg: I år skal du spise det som vokser av seg selv, og det andre året det som skyter opp av seg selv. Men det tredje året skal dere så og høste, plante vingårder og spise deres frukt.»
Verse 30
«Og den rest av Judas hus som blir igjen, skal ta rot nedover og bære frukt oppover.»
Verse 31
«For en rest skal utgå fra Jerusalem, en rest fra Sions berg. Herren, hærskarenes Gud, vil gjøre dette.»
Verse 32
«Derfor sier Herren om kongen av Assyria: Han skal ikke komme inn i denne byen, ikke skyte en pil her, ikke ta den med skjold, ikke bygge en voll mot den.»
Verse 33
«Den veien han kom, skal han vende tilbake, og han skal ikke komme inn i denne byen, sier Herren.»
Verse 34
«Jeg vil beskytte denne byen for å frelse den, for min egen skyld og for Davids, min tjeners skyld.»
Verse 35
Den natten gikk Herrens engel ut og drepte hundre og femogåtti tusen i assyrernes leir. Da de sto opp om morgenen, var det alle døde kropper.
Verse 36
Så dro Sankerib, kongen av Assyria, bort og vendte tilbake til Nineve hvor han ble.
Verse 37
Mens han tilba i nisrog-tempelet, drepte hans sønner Adrammelek og Sareser ham med sverd. De flyktet til Ararat-landet, og hans sønn Esarhaddon ble konge etter ham.