Josjija var åtte år gammel da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i trettien år. Hans mors navn var Jedida, datter av Adaja, fra Boskat.

Han gjorde det som var rett i Herrens øyne og fulgte i alle sine forfedre Davids veier, uten å vike hverken til høyre eller venstre.

I det attende året av kong Josjijas regjering sendte kongen Sjafan, sønn av Asalja, sønn av Mesjullam, skriveren, til Herrens hus og sa:

Gå opp til Hilkia, ypperstepresten, og be ham samle sammen pengene som er brakt til Herrens hus, som dørvokterne har samlet inn fra folket.

La dem gis til dem som styrer arbeidet ved Herrens hus, slik at de kan gi det videre til håndverkerne som arbeider i Herrens hus for å reparere bygningens skader.

Penger skal brukes til å betale snekkere, bygningsarbeidere og steinhoggere, og til å kjøpe treverk og huggete steiner for å reparere huset.

De skal ikke kreve regnskap for pengene som blir gitt til dem, for de handler i god tro.

Hilkia, ypperstepresten, sa til Sjafan, skriveren: 'Jeg har funnet lovens bok i Herrens hus.' Og Hilkia ga boken til Sjafan, som leste den.

Så gikk Sjafan, skriveren, til kongen, meldte til ham og sa: 'Dine tjenere har samlet inn pengene som ble funnet i templet, og de har gitt dem til dem som styrer arbeidet i Herrens hus.'

Og Sjafan, skriveren, sa til kongen: 'Hilkia, presten, har gitt meg en bok.' Og Sjafan leste den høyt for kongen.

Da kongen hørte ordene i lovens bok, rev han i sitt tøy.

Kongen befalte Hilkia, presten, Ahikam, sønn av Sjafan, Akbor, sønn av Mika, Sjafan, skriveren, og Asaja, kongens tjener, å si:

Gå og spør Herren for meg, for folket og for hele Juda, om ordene i denne boken som er funnet. For Herrens vrede mot oss er stor, siden våre forfedre ikke har lyttet til bokens ord for å gjøre alt det som er skrevet der.

Så gikk Hilkia, presten, og Ahikam, Akbor, Sjafan og Asaja til profetinnen Hulda, kona til Sjallum, sønn av Tikva, sønn av Harhas, oppsynsmann over kongens garderobe. Hun bodde i Jerusalem, i den nye bydelen. De talte med henne.

Hun sa til dem: 'Så sier Herren, Israels Gud: Si til mannen som sendte dere til meg:

Så sier Herren: Se, jeg vil sende ulykke over dette stedet og over dets innbyggere, alt som står skrevet i boken som Judas konge har lest.

Fordi de har forlatt meg og har brent røkelse for andre guder for å gjøre meg vred med alt de har gjort, skal min vrede flamme opp mot dette stedet, og den skal ikke slukkes.

Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, slik skal dere si: 'Så sier Herren, Israels Gud, om ordene du har hørt:

Fordi ditt hjerte var mykt og du ydmyket deg for Herren da du hørte hva jeg talte mot dette sted og dets innbyggere, at det skulle bli til ødeleggelse og forbannelse, og du rev dine klær og gråt for meg, har jeg også hørt deg, sier Herren.

Derfor vil jeg samle deg til dine fedre, og du skal samles til dine graver i fred; dine øyne skal ikke se all den ulykke jeg vil bringe over dette stedet.' Så brakte de dette budskapet tilbake til kongen.