Kongen sendte bud og samlet til seg alle de eldste fra Juda og Jerusalem.

Kongen dro opp til Herrens hus sammen med alle mennene fra Juda og alle innbyggerne i Jerusalem, prestene, profetene og hele folket, fra den minste til den største. Han leste opp for dem alle ordene i paktsboken som var funnet i Herrens hus.

Kongen stilte seg ved søylen og fornyet pakten for Herrens ansikt – om å følge Herren, holde hans bud, vitnesbyrd og forskrifter av hele sitt hjerte og hele sin sjel, slik at paktsordene som var skrevet i denne boken, skulle bli oppfylt. Og hele folket sluttet seg til pakten.

Kongen befalte Hilkia, øverstepresten, de andre prestene og dørvaktene å ta alle redskapene som var laget for Baal, Ashera og himmelens hær ut av Herrens tempel. Han brente dem utenfor Jerusalem i Kedron-dalens marker, og asken lot han føre til Betel.

Han avskaffet de hedenske prestene som Judas konger hadde innsatt for å brenne røkelse på offerhaugene rundt omkring i Judas byer og områdene rundt Jerusalem, samt dem som ofret til Baal, solen, månen, stjernene og hele himmelens hær.

Han tok også Ashera-staven ut av Herrens hus til Kedron-dalen utenfor Jerusalem, brente den der og knuste den til støv, som han strødde på gravene til folket.

Han rev ned husene for de hellige mannlige prostituert i Herrens hus, hvor kvinnene vevde telt for Ashera.

Han hentet alle prestene fra Judas byer og gjorde offerhaugene urene der prestene hadde brent røkelse, fra Geba til Be'er-Sheva. Han rev ned portalene ved inngangen til Josvas port, byens leder, som var på venstre siden av byporten.

Likevel gikk ikke offerhaugenes prester opp til Herrens alter i Jerusalem, men de spiste usyret brød sammen med sine brødre.

Han gjorde Tofet i Hinnom-dalen urent, slik at ingen kunne ofre sin sønn eller datter gjennom ild til Molok.

Han fjernet hestene som Judas konger hadde innviet til solen ved inngangen til Herrens tempel, i nærheten av Kammeret til hoffmannen Netan-Melek, og brant solvognen.

Han rev ned de altrene som Judas konger hadde bygd på taket av Ahaz' øvre rom, og også de altrene som Manasse hadde laget i de to forgårdene til Herrens hus, ødela dem der og kastet restene i Kedron-dalen.

Kongen gjorde også de offerhaugene urene som lå øst for Jerusalem, sør for ødeleggelsesfjellet, som Salomo, Israels konge, hadde bygget for Astarte, moabittenes, ammonittenes og sidonernes avguder.

Han brøt ned steinstøttene, hogg ned Ashera-stavene og fylte stedene deres med menneskebein.

Kongen rev ned alteret i Betel; hele offerhaugen som Jeroboam, Nebats sønn, hadde reist og som hadde ført Israel til synd, ødela han totalt, knuste til støv og brente Ashera-staven.

Da Josia snudde seg, så han gravene på fjellet. Han beordret at bein skulle tas ut av dem og brente dem på alteret og gjorde det urent etter Herrens ord, slik profeten, mannen fra Gud, hadde forutsagt.

Så spurte han: "Hva er det minnesmerket jeg ser der?" Byens menn svarte: "Det er graven til mannen fra Gud som kom fra Juda og forkynte om det du har gjort med alteret i Betel."

Han sa: "La ham være; ingen må forstyrre hans bein." Og de lot profetens bein gå fri, de som kom fra Samaria.

Josia fjernet også alle offerhaugene i Samarias byer som Israels konger hadde reist og ført Guds vrede over seg. Han behandlet dem på samme måte som i Betel.

Han slaktet alle offerhaugenes prester på altrene der og brente menneskebein på dem. Så vendte han tilbake til Jerusalem.

Kongen befalte hele folket: "Hold påsken for Herren deres Gud slik det er skrevet i denne paktsboken."

En slik påskefeiring var ikke blitt holdt siden dommernes dager, som dømte Israel, eller i alle kongenes dager i Israel og Juda.

Men i kong Josias attende år ble denne påsken holdt for Herren i Jerusalem.

Josia fjernet også alle mediespirer, åndemanere, husguder, avguder og alle andre avskyeligheter som ble sett i Juda og Jerusalem, for å oppfylle lovens ord som var skrevet i boken Hilkia, presten, hadde funnet i Herrens hus.

Det fantes ingen konge før ham som vendte seg til Herren av hele sitt hjerte, all sin sjel og all sin styrke etter Moseloven, og det var heller ingen etter ham som gjorde som han.

Likevel vendte ikke Herren seg bort fra sin store vrede som var antent mot Juda på grunn av alt det Manasse hadde gjort for å vekke hans sinne.

Herren hadde sagt: "Også Juda vil jeg fjerne fra mitt ansikt, slik jeg fjernet Israel, og jeg vil forsmå denne byen Jerusalem som jeg har valgt, og det huset hvor jeg sa: Mitt navn skal være der."

Resten av Josias handlinger, alt han gjorde, står skrevet i krønikene om Judas konger.

I hans dager dro farao Neko, kongen av Egypt, opp mot assyrerkongen ved Eufrat-elven. Kong Josia dro ut mot ham, men ble drept ved Megiddo da han møtte ham.

Hans tjenere førte ham død fra Megiddo, brakte ham til Jerusalem, og gravla ham i hans egen grav. Folket i landet tok så Josias sønn Joahas, salvet ham og gjorde ham til konge etter sin far.

Joahas var 23 år gammel da han ble konge, og han regjerte i tre måneder i Jerusalem. Hans mor het Hamutal, datter av Jeremiah, fra Libna.

Han gjorde det onde i Herrens øyne, slik som hans forfedre hadde gjort.

Farao Neko fengslet ham i Ribla i Hamat distriktet, slik at han ikke kunne regjere i Jerusalem, og påla landet en bøter på hundre talenter sølv og en talent med gull.

Farao Neko satte Josias sønn Eljakim til konge i sin far Josias' sted og endret hans navn til Jojakim. Han tok Joahas med til Egypt, hvor han døde.

Jojakim ga sølv og gull til farao, men skattla landet for å gi sølvet på faraos befaling. Han inndrev sølv og gull fra folket, hver etter hans skatt, for å gi til farao Neko.

Jojakim var 25 år gammel da han ble konge, og han regjerte elleve år i Jerusalem. Hans mor het Zebida, datter av Pedaja, fra Ruma.

Han gjorde det onde i Herrens øyne, akkurat som hans forfedre hadde gjort.