I det niende året av kongens regjering, i den tiende måneden, på den tiende dagen i måneden, kom Nebukadnesar, kongen av Babylon, og hele hans hær mot Jerusalem. De beleiret byen og bygde en angrepsrampe rundt den.

Byen var under beleiring helt til det ellevte året av kong Sidkias regjering.

På den niende dagen i måneden ble hungersnøden i byen så alvorlig at det ikke var brød for folket i landet.

Da ble en åpning gjort i bymuren, og alle krigerne flyktet om natten på en vei mellom de to murene ved kongens hage, mens kaldeerne omringet byen. Kongen flyktet da mot Araba-området.

Men kaldeernes hær forfulgte kongen og innhentet ham på slettene ved Jeriko. Hele hans hær ble spredt fra ham.

De grep kongen og brakte ham opp til kongen av Babylon i Ribla, hvor de avsa dom over ham.

De slaktet Sidkias sønner mens han så på, og stakk deretter ut øynene hans, bandt ham med lenker av bronse og førte han bort til Babylon.

I den femte måneden, på den syvende dagen i måneden, i Nebukadnesars nittende regjeringsår, kom Nebuzaradan, lederen av livvakten, en tjener av kongen av Babylon, til Jerusalem.

Han satte fyr på Herrens hus, kongens hus og alle husene i Jerusalem. Alle de store husene brente han opp i ild.

Og kaldeernes hele hær, under lederen av livvakten, rev ned Jerusalems murer rundt omkring.

Resten av folket som var igjen i byen, og desertørene som hadde gått over til kongen av Babylon, samt resten av folkemengden, ble ført i eksil av Nebuzaradan, lederen av livvakten.

Men noen av de fattigste i landet lot lederen av livvakten bli igjen som vinbønder og jordbrukere.

Kaldeerne knuste søylene av bronse i Herrens tempel, de mobile plattformene og bronsehavet som var i Herrens hus, og de førte bronset til Babylon.

De tok også med seg de karene av bronze som brukt til tjeneste, som saksene, skålene og alle andre bronsegjenstander.

Lederen av livvakten tok også med seg ildkarene og skålene som var av rent gull og sølv.

Det var ikke mulig å veie bronsen av de to søylene, det ene havet, og de mobile plattformene som Salomo hadde laget for Herrens hus.

Hver søyle var atten alen høy, med en bronsehode som var tre alen høy. Det var nettverk og granatepler av bronse rundt hodeverket. Den andre søylen var lik, også med nettverket.

Lederen av livvakten tok også sjefsøveren Seraja, assisterende presten Sefanja, og de tre portvaktene.

Fra byen tok han en hoffmann som var over krigerne, og fem menn av de kongelige rådgiverne funnet i byen. Han tok også sekretæren til hærlederen, som rekrutterte folk til hæren, og seksti menn av folket som ble funnet i byen.

Nebuzaradan, lederen av livvakten, tok dem og førte dem til kongen av Babylon i Ribla.

Kongen av Babylon slo dem ned og drepte dem i Ribla i landet Hamat. Slik ble Juda ført i eksil bort fra sitt land.

Nebukadnesar, kongen av Babylon, innsatte Gedalja, sønn av Akikam, sønn av Sjafan, som guvernør over de gjenværende folkene i landet Juda.

Da alle hærførerene og mennene hørte at kongen av Babylon hadde innsatt Gedalja som guvernør, kom de til Gedalja i Mispa: Ismael, sønn av Netanja, Johanan, sønn av Kareah, Seraia, sønn av Tanhumet fra Netofa, og Jaazanja fra Maakat, de og deres menn.

Gedalja sverget en ed til dem og deres menn, og sa til dem: 'Vær ikke redde for å tjene kaldeerne. Bli i landet og tjen kongen av Babylon, så vil det gå dere godt.'

Men i den syvende måneden kom Ismael, sønn av Netanja, sønn av Elisjema, fra den kongelige ætt, sammen med ti menn til mispa. De slo Gedalja og drepte ham og de andre judaittene og kaldeerne som var med ham der.

Da dro alle folket, fra den minste til den største, sammen med lederne av hæren, til Egypt av frykt for kaldeerne.

I det trettisjuende året etter Jehojakin, kongen av Juda, ble ført i eksil, på den tjuesjuende dagen i den tolvte måneden, benådet Evil-Merodak, kongen av Babylon, Jehojakin, kongen av Juda, og fikk han ut av fengselet.

Han talte vennlig til ham og ga ham en høyere plass enn de andre kongene som var hos ham i Babylon.

Jehojakin la til side sine fangedrakter, og han spiste alltid ved kongens bord, så lenge han levde.

Og daglig fikk han sin del fra kongen alle dagene i sitt liv.