Joram, sønn av Akab, ble konge over Israel i Samaria i det attende året av Josjafat, kongen av Juda. Han regjerte i tolv år.

Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, men ikke som hans far og mor. Han fjernet Baalstøtten som hans far hadde laget.

Likevel holdt han fast ved de syndene som Jeroboam, Nebats sønn, hadde fått Israel til å begå. Han vendte seg ikke bort fra dem.

Mesha, Moabs konge, drev saueproduksjon og måtte betale Israels konge hundre tusen lam og ullet av hundre tusen værer.

Da Akab døde, gjorde Kongen av Moab opprør mot Israels konge.

Så dro kong Joram ut fra Samaria den dagen og talte Israel opp.

Han sendte beskjed til Josjafat, kongen av Juda, og sa: 'Kongen av Moab har gjort opprør mot meg. Vil du dra med meg og bekjempe Moab?' Josjafat svarte: 'Jeg skal dra opp. Jeg er som du, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester.'

Så spurte han: 'Hvilken vei skal vi ta?' Joram svarte: 'Veien gjennom Edoms ørken.'

Så dro Israels konge og Judas konge, samt Edoms konge, og de reiste rundt i syv dager. Men det fantes ikke vann for hæren eller dyrene som fulgte dem.

Da sa Israels konge: 'Akk, Herren har kalt disse tre kongene sammen for å gi dem i Moabs hånd.'

Men Josjafat spurte: 'Er det ikke her en profet for Herren, så vi kan spørre Herren til råds gjennom ham?' En av Israels konges tjenere svarte: 'Her er Elisha, Safats sønn, som helte vann over Elias hender.'

Josjafat sa: 'Herrens ord er med ham.' Så dro Israels konge, Josjafat og Edoms konge ned til ham.

Men Elisha sa til Israels konge: 'Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til din fars og din mors profeter!' Israels konge svarte: 'Nei, for Herren har kalt disse tre kongene sammen for å gi dem i Moabs hånd.'

Da sa Elisha: 'Så sant Herren, hærskarenes Gud, lever, han som jeg tjener: Hvis det ikke var for Josjafat, Judas konge, ville jeg ikke brydd meg om deg eller lagt merke til deg.'

Men nå, hent en spiller for meg.' Mens musikeren spilte, kom Herrens hånd over Elisha.

Elisha sa: 'Så sier Herren: Grav denne dalen full av dreneringskummer.'

'Så sier Herren: Dere vil ikke se vind og ikke se regn, men dalen skal bli full av vann, så dere, deres hær, og dyrene deres kan drikke.'

Dette er lett for Herren. Han vil også gi Moab i deres hånd.

Dere skal slå alle befestede byer og alle utvalgte byer, felle alle gode trær, tette alle kilder, og ødelegge alle gode åkrer med steiner.

Neste morgen, ved tiden for morgenofferet, kom vannet veien fra Edom, og hele landet ble fylt med vann.

Da hørte alle i Moab at kongene hadde dratt opp for å kjempe mot dem, og alle som kunne bære våpen, unge som gamle, ble stasjonert ved grensen.

De sto opp tidlig om morgenen, og solen skinte på vannet. Moab så vannet på den andre siden, rødt som blod.

De ropte: 'Dette er blod! Kongene har slaktet hverandre. La oss nå, Moab, dra til byttet!'

Da de kom til Israels leir, reiste israelittene seg og slo Moab, så de flyktet for dem. Deretter rykket israelittene inn i landet og slo Moab.

De ødela byene, og på hver god åker kastet hver mann sin stein, og fylte dem. De tettet alle vannkilder og felte alle gode trær, inntil det bare var igjen steinmurer av Kir-Hareset, og slyngerne omringet byen og angrep den.

Da kongen av Moab så at krigen var for tung for ham, tok han med seg sju hundre mann med trekkende sverd for å bryte gjennom mot kongen av Edom, men de kunne ikke.

Så tok han sin eldste sønn, som skulle regjere etter ham, og ofret ham som et brennoffer på muren. Det ble stor vrede mot Israel, så de forlot ham og vendte tilbake til sitt eget land.